Romfysikkgruppen ved Universitetet i Bergen har skrevet kontrakt med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA om å bygge en atmosfærisk lynmåler som skal fange gammaglimt. Ingen vet hvordan glimtene skapes.
Gammaglimt oppstår inne i skyene når det lyner. Gammastråler sendes ut i atmosfæren, som beskytter jorden mot disse usunne strålene. (Foto: www.colourbox.no)
I forrige uke ble det klart at romfysikkgruppen ved Institutt for fysikk og teknologi kunne skrive en kontrakt med det såkalte ASIM-prosjektet til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.
Romfysikkgruppen har fått ca 4,5 millioner euro, eller ca 36 millioner kroner, for å produsere måleinstrumentene. ESA finansierer 2,9 millioner euro.
Jakter ny viten
ASIM (Atmosphere Space Interaction Monitor) er en instrumentpakke som skal overvåke stråling og lysfenomener i atmosfæren fra Columbusmodulen. Modulen består av optiske instrumenter samt en røntgen- og gammadetektor.
Det er røntgen- og gammamåleren (MXGS) som romfysikkgruppen skal levere elektronikk og detektorer til innen oktober 2012. Instrumentene skal studere gammaglimt som oppstår under tordenvær på jorden.
Dette er altså ikke det samme som de store energiutbruddene som noen ganger registreres fra i fjerne galakser, som også kalles gammaglimt.
– Gammaglimt er gammastråler som sendes ut i atmosfæren når det lyner på jorden. Ingen vet hvordan dette foregår. Det er det vi prøver å finne ut av med det nye måleinstrumentet, sier professor Nikolai Østgaard ved Institutt for fysikk og teknologi.
Gammaglimt er ikke mulig å se med det blotte øye.
Første gammaglimt-måler
Gammaglimt ble første gang oppdaget i 1991. Siden den gang er det registrert fire serier med glimt fra satellitter som egentlig var ute for å måle andre fenomener.
For eksempel har satellitten RHESSI, som i utgangspunktet skulle registrere røntgenstråler fra solen, registrert 800 gammaglimt de siste ti årene.
Romfysikkgruppens måleinstrument er imidlertid det første som er spesiallaget for å registrere gammaglimt.
Glimtene varer i under et millisekund. Til sammenligning varer et lyn man kan se i noen hundre millisekunder.
Professor Nikolai Østgaard leder romfysikkgruppen som lager instrumentene som skal ut i rommet. (Foto: Walter N. Wehus)
– Det kreves derfor en veldig finjustert og rask elektronikk for å fange dem opp. Instrumentet vil sannsynligvis kunne registrere rundt 1000 glimt per år, sier Østgaard.
De siste to og et halvt årene har romfysikkgruppen utviklet designet. De har også testet prototyper som viser at oppsettet fungerer.
– Nå skal vi gå i gang med byggingen av selve instrumentet, forteller Østgaard.
Blå jetter og røde ånder
I tillegg til røntgen- og gammamåleren består ASIM-monitoren av optiske instrumenter som skal fange opp lyn som oppstår i atmosfæren samtidig som det lyner på jorden. Det er snakk om såkalte blå jetter, røde ånder og alver.
Annonse
Til forskjell fra gammaglimt er disse omvendte lynene synlige for menneskeøyet. Men for å se disse lysfenomenene er man nødt til å stå på en utkikksplass overfor skyene.
I 2007 klarte den amerikanske romforskeren Hans C. Stenbaek-Nilsen å fange en rød ånd på film. Til dette måtte han bruke et spesialkamera som tar 20 000 bilder i sekundet. Et vanlig filmkamera tar 25 bilder i sekundet.
Filmen til Stenbaek-Nilsen avslørte at lynet består av lysende kuler i stedet for streker, som man vanligvis oppfatter lynet.
