Den intense og enorme eksplosjonen inntraff for 7,4 milliarder år siden, altså over halvveis tilbake i tid til the Big Bang.

Fordi glimtet varte i under tre sekunder, er det klassifisert som et “kort gammaglimt” (GRB).

Forskerne ved John Hopkins University i USA er oppglødd, fordi det aldri før har blitt observert et kort gammaglimt som er så gammelt.

- Dette endrer helt vår oppfatning av hvor tidlig i universets historie de korte gammaglimtene inntraff. Dette glimtet er mer enn dobbelt så langt unna i tid som tidligere observasjoner, forklarer John Graham ved John Hopkins University i USA.

Etterglød

Gammastråler er det mest høyenergiske frekvensområdet av elektromagnetisk stråling. Det var NASA-satellitten Swift som klarte å oppfange hva som hadde skjedd.

Tre sekunder er ikke mye tid å reagere på, men heldigvis etterlater gammaglimt seg også en etterglød i rommet.

Ved hjelp romteleskopene “Liverpool” og “William Herschel” klarte forskerne dermed å finne ut i hvilken galakse eksplosjonen hadde skjedd.

- Dermed kunne vi også tidfeste selve hendelsen, basert på hvor mange lysår unna galaksen befinner seg, skriver forskerne.

Nå vet vi at strålene fra eksplosjonen må ha reist igjennom verdensrommet med lysets hastighet i over 7 milliarder år.

Som et tre sekunder kort glimt lar de oss få et lite innblikk i hva som skjedde, da universet var halvparten så gammelt som nå.

Atombomber på månen

Fenomenet gammaglimt ble første gang observert ved hjelp av amerikanske satellitter på slutten av 1960-tallet.

Glimtene skapte stor usikkerhet, i klimaet fra den kalde krigen trodde enkelte at det dreide seg om hemmelige sovjetiske atomsprengninger på månens bakside!

I dag har forskerne heldigvis mer innsikt i fenomenet, i hvert fall når de gjelder de såkalt lange gammaglimtene. Dette er glimtene som gjerne varer fra minst tre sekunder til rundt et minutt.

Kollaps

- De lange gammaglimtene skyldes trolig energiutblåsningen når enorme stjerner kollapser, kommenterer forskerne ved John Hopkins University.

En slik utblåsning eller eksplosjon skjer når enorme stjerner, svært mye større enn vår egen sol, har gått tom for brennstoff.

Avhengig av forhold ingen er helt sikre på, vil de noen ganger utvikle seg til en såkalte hypernovaer. Da stråles ufattelig store mengder energi ut i rommet på svært kort tid.

Energien kan være så voldsom at ikke bare stjernens eget solsystem, men hele den omkringliggende galaksen kan bli ødelagt eller dramatisk påvirket.

Etter en slik utladning vil bare et såkalt sort hull, med tyngdekraft så stor at selv ikke lyset slipper unna, være tilbake av den en gang enorme stjernen.

Stjerner som krasjer

Men dette nye gammaglimtet, som har fått det velklingende navnet GRB 070714B (etter datoen for observasjonen) er altså av den korte typen. Og de korte gammaglimtene er forskerne enda mer i villrede om.

- En populær forklaringsmodell at de forårsakes av to nøytronstjerner som krasjer inn i hverandre med voldsom kraft, og at dette utløser energien i to stråler med motsatt retning, skriver de amerikanske forskerne.

Se animasjon av nøytronstjernene som krasjer.

Svært kraftig

Gammaglimtet som nå er observert er ikke bare eldgammelt, men også uhyre kraftig. Faktisk er GRB 070714B omlag hundre ganger kraftigere enn gjennomsnittet for slike korte glimt.

- I energimengde minner det mer om de lange glimtene. Vi er rett og slett usikre på hva som kan forårsake en så kraftig og samtidig kort utladning, kommenterer Neil Gehrels i NASA.

Selv om teorien om atomvåpensprengninger på månen er forlatt, er de korte gammaglimtene altså fortsatt et stort mysterium for forskerne.

Kilde:

NASA/Goddard Space Flight Center (2008, January 9). Mysterious Explosion Detected In The Distant Past, Halfway Back To Big Bang.

Referanse:

Lagt fram på the American Astronomical Society’s winter meeting, 2008