Da Rolf Jonas Persson flyttet til Trondheim for noen år siden, tok han spikermatten med seg på lasset. 

Innimellom legger han seg på matten, tar en treplate og noen Leca-blokker på brystet. Deretter lar en eller annen dælje til blokkene med ei slegge så de knuses. Han har lang erfaring nå.

– Jeg har vel gjort det en 20–30 ganger, sier Persson, som nekter å kalle seg fakir. 

Han jobber som atom- og kjernefysiker ved NTNUs Institutt for fysikk. Men han er også opptatt av fysikkens historie, astronomi og det å formidle fysikk til folk flest. 

Det er det siste han bruker spikermatten til.

– Dette er ikke noe du skal gjøre på egen hånd. Du skal vite hva du holder på med, understreker Persson.

For det finnes noen detaljer du må være påpasselig med. Persson er det. Den eneste skaden han har fått gjennom årene, er noen skraper da han sto opp litt skjevt en gang.

– Du skal ikke bruke galvanisert spiker. De henger seg fast i huden, sier Persson.

Helt grunnleggende fysikk

Men så lenge du vet hva du holder på med, er altså ikke det å ligge på en spikermatte særlig farlig. Ikke sleggetrikset heller. Men hvorfor er det ikke det?

Forklaringen ligger i helt grunnleggende fysikk.

To faktorer spiller størst rolle når folk kan legge seg på en spikermatte og la noen smadre Leca-blokker på brystkassen deres. 

De er fordeling av vekt og treghet.

Fordeling av vekt

Når du legger deg på en spikermatte, kan det se dramatisk ut for andre.

– Folk tenker jo at én spiker er farlig å legge seg på. Dermed må vel flere spiker være enda farligere, sier Persson.

Men sånn er det ikke. Tvert imot er det mye farligere å legge seg på én spiker enn på en rett designet spikermatte. På én spiker blir du garantert spiddet. Men ikke på en ordentlig spikermatte.

– Dette er fordi vekten din fordeler seg på mange punkter, forklarer Persson.

Perssons spikermatte har over 2.200 spiker. Litt avhengig av kroppsformen fordeler overkroppen din seg på noen hundre av dem. Overkroppen veier kanskje rundt 40 kilo. Vekten per spiker blir dermed bare noen få hundre gram. Det er svært godt innenfor sikkerhetsmarginen.

Persson demonstrerer med ei juleribbe og én spiker som er festet til et stativ som holder spikeren stødig på ribba. Så legger han fem kilos trykk på spikeren.

– Fem kilo lager knapt et merke i svoren, viser Persson.

Selv om grisen har tjukkere hud enn et menneske, har du altså litt å gå på.

Treghet

Men hvorfor blir han ikke skadet når Leca-blokkene knuses på brystkassen hans?

Dette skyldes treghet. Ikke helt sånn treghet som du av og til kjenner når du har sovet for lite og må opp likevel. Men heller ikke helt ulikt.

Persson demonstrerer dette ved å bruke en frivillig som legger seg på et bord. Så legger han en treplate på brystkassen til den frivillige. Deretter legger han to Leca-blokker på tvers. Over disse legger han en ny Leca-blokk. Det blir som et lite Leca-bord.

Så slår han til med slegga og knuser Leca-bordet.

Den frivillige overlever. Uten å kjenne stort. Dette er også grunnleggende fysikk.

– Om du har en stor masse, må du ha ganske mye kraft for å flytte på den. Dette er altså treghet. Selv når du slår med slegga, tilfører du ikke egentlig mye tyngde. Blokken som knuses, tar i tillegg opp i seg mye av energien fra slaget. Derfor er det egentlig ikke så farlig, sier Persson.

I hvert fall ikke så lenge den som bruker slegga, ikke bommer på blokken. Da kan det fort svi litt. Han dekker til øynene også på grunn av Leca-spruten.

Kombinert fysikk på spikermatten

Når du kombinerer treghet og fordeling av vekt, går det dermed greit å ligge på en skikkelig spikermatte og få en Leca-blokk knust på en treplate på brystkassen.

Men fremdeles er det altså noen faktorer som kan gå galt. Dette er dermed ikke noe du skal gjøre i festlige lag. 

– Du får heller demonstrere dette på ei juleribbe enn på deg selv, konstaterer Persson.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Hva kan vi lære av et 100 år gammelt boligeksperiment?

• 

  Ny studie: Kvinner som er født for tidlig, har større risiko for selvmord

• 

  I gamle, gjenbrukte pergamenter finnes gjemte og glemte spor fra Islands historie

• 

  – En verden uten atomvåpen er en vakker tanke, men helt urealistisk

• 

  Styresammensetning: Dette er avgjørende for om bedrifter tar samfunnsansvar

• 

  Lønner det seg for kommunen å kjøpe private tjenester?

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER