Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Det er ikke bare kunstnere som er kreative.

Kreativitet er en forutsetning for fremskritt i vitenskapen

En forsker må selvfølgelig kunne faget, men store gjennombrudd er også avhengig av at hjernen får tid til å dagdrømme uten mål og mening.

«Kreativitet er intelligens som har det gøy.»

Dette sitatet tilskrives ofte Albert Einstein, men det er vanskelig å finne bevis for at han var opphavet til utsagnet eller at han noen gang har sagt det. Likevel er de fleste enige i at kreativitet var en viktig forutsetning for Einsteins store oppdagelser.

Evnen til å være kreativ er nemlig ikke forbeholdt kunstnere, artister, designere og reklamefolk. Store fremskritt innenfor naturvitenskapene hadde heller ikke vært mulig uten snev av kreativitet.

Tenk bare på nevnte Einstein eller for eksempel Isaac Newton. Eller våre egne nobelprisvinnere May-Britt og Edvard Moser og deres banebrytende eksperimenter.

– Man kan ikke skille ut den vitenskapelige kreativiteten som en egen form for kreativitet, sier forfatter Hilde Østby.

Hun har skrevet boka Kreativitet – hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden. Forskningen på feltet har ingen klar og tydelig definisjon av hva kreativitet er, men Østby mener det sentrale er en form for «annerledestenkning».

– Kreativitet handler om evnen til å tenke utenfor boksen, evnen til å tenke ukonvensjonelt. Det må til hvis du skal lage et fantastisk stykke kunst eller hvis du skal bryte barrierer i vitenskapen, sier Østby.

– En viktig del av kreativiteten er å kunne velge i hvilken retning du vil gå, sier fysiker og treskjærer Tor Ole Odden.

Må kunne faget

Det hjelper selvfølgelig ikke å være kreativ hvis du ikke kan faget. Men det gjelder ikke bare innenfor fysikk og medisin. En forfatter må beherske språket, en skulptør må kjenne materialenes egenskaper, og en reklamekampanje blir neppe særlig bra uten faglig ballast.

– Kreativitet har å gjøre med at det er mange mulige måter å gå fram på for å løse et problem, men den vitenskapelige kreativiteten må foregå innenfor noen rammer, sier forsker Tor Ole Odden ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.

Han vet hva han snakker om. Odden har vokst opp i en norsk-amerikansk treskjærerfamilie i Wisconsin i USA, og han er selv utøvende treskjærer.

– I treskjæringen har vi våre rammer. Vi jobber med tre, vi har en tradisjon vi jobber innenfor, og vi må bruke noen spesifikke verktøy. Kreativiteten foregår innenfor disse rammene, sier han.

Fysikken har andre rammer. Den må forholde seg til naturlover – som for eksempel energibevaringsloven, som sier at energi aldri kan oppstå eller forsvinne, men bare skifte fra én form til en annen.

Innenfor disse rammene gir fysikkens verktøy og metoder likevel godt rom til kreativt arbeid.

– Man må kunne grunnleggende fysikk, men disse verktøyene og metodene gir oss en ramme vi kan jobbe og være kreative innenfor, sier Odden.

Han jobber ved det som heter Center for Computing in Science Education (CCSE) der de forsker på og tester ut bruk av programmering i utdanningen. Her ser de muligheten til også å få inn litt kreativitet i fag som gjerne oppfattes som kalde og upersonlige.

– Hjernen er i sin natur kreativ. Man skal ikke bli lei seg hvis man ikke føler seg kreativ hele tiden, sier forfatter Hilde Østby.

Slår et slag for dagdrømmene

Hilde Østby trekker frem Einsteins første utgave av relativitetsteorien, den som kalles den spesielle relativitetsteorien, som et veldig godt eksempel på hvordan kreativiteten fungerer innenfor vitenskapen.

– Einstein lager et problem for seg selv som ingen har bedt ham om å løse.

Etter å ha tenkt og grublet i ti år, hele tiden med dette i bakhodet, dukket plutselig løsningen opp. Og dette med bakhodet, som her selvfølgelig er ment i overført betydning, er ikke tilfeldig, mener Østby.

– De siste ti årene har det eksplodert i forskning på det som kalles dagdrømmemodus. Det er når du bare går i dine egne tanker og forfølger assosiasjoner som dukker opp. Du planlegger kanskje hva du skal ha til middag, du tenker på fortiden, og du lager planer og visjoner for fremtiden, sier hun.

I denne tilstanden blir minner konsolidert så de kan feste seg i hukommelsen, og du bearbeider forholdet til deg selv og andre.

– De fleste store ideer har dukket opp i en ikke målrettet tilstand av dagdrømmeri, sier Østby.

– De banebrytende ideene vil oppstå når vi tåler å gå i våre egne tanker over litt tid, når vi forfølger lange tankerekker helt til endepunktet. Slik som Einstein gjorde.

Vil la studentene være kreative

Med sin kreative treskjærerbakgrunn ble Tor Ole Odden ofte skuffet da han studerte fysikk – når oppgavene han jobbet med bare hadde ett riktig svar og bare to eller tre veier frem til dette.

– En viktig del av kreativiteten er å kunne velge i hvilken retning du vil gå, å kunne tenke deg rundt vanskeligheter hvis de dukker opp i stedet for å måtte slå deg gjennom dem, sier Odden.

Han forventer ikke at studentene skal finne opp hele fysikken på egen hånd i løpet av tre eller fem år. Det har tatt hundrevis av år å komme hit vi er nå.

– Vi tenker på en litt mindre skala. Hvordan kan vi hjelpe studentene til å se på fysikk som et kreativt fag? Hvordan kan vi hjelpe dem med å ta i bruk verktøyene på problemstillinger de selv er interessert i?

– Og det er så mange interessante problemstillinger at det faktisk er mulig at en student kan finne ut noe nytt. Ikke en ny fysisk lov, men en liten, interessant, ny bit, sier Odden.

Det viktigste, mener han, er å gi studentene eierskap til egen læring.

Kreativ koding

På enkelte fysikkemner har Odden og kollegaene ved CCSE testet ut det de kaller computational essay. Her skal studentene velge sin egen problemstilling, de skal kode sitt eget dataprogram, de er selvfølgelig nødt til å koble inn fysikkens verktøy og metoder, og de skal lage en rapport om hva de har gjort.

I alle leddene er det mulig å være mer eller mindre kreativ. Hvor og i hvilken grad kreativiteten kommer inn, vil variere fra person til person.

– Det høres veldig lurt ut. Forskning viser at det å gjøre ting på nye måter, setter i gang andre tanker. Det får deg ut av faste spor, sier Hilde Østby.

– Når vi derimot konsentrerer oss om å løse konkrete oppgaver, fjerner vi samtidig alle de rare assosiasjonene og tankene. Det er rart at ikke flere utdanningsinstitusjoner er klar over dette.

– Vi vil jo ha studenter med klin kokos banebrytende ideer. Hvis vi hele tiden tvinger dem til å se målrettet frem mot vurderinger og karakterer som gjør dem stressa, vil det redusere denne assosiative dagdrømmemodusen, sier Østby.

Mange studenter er stresset og så opptatt av karakterene sine at det overskygger alt annet. Det er ikke noe godt utgangspunkt for å være kreativ, mener Østby.

– Det er viktig å skape trygge rom. Det jeg gjør som forfatter, er å etablere slike rom der jeg kan tåle å gjøre feil. Forskningen på kreativitet viser også at evnen til å gjøre feil er ekstremt viktig.

– Universitetene har alt å tjene på å dyrke frem gode hoder. Da må de stresse studentene minst mulig og passe godt på de gode hodene de har fått, sier Østby.

Helt ufarlig med kreativ koding

Trygghet har også en annen side på et universitet med tilgang på avansert og kostbar teknologi. Det er ikke bare-bare å slippe studentene løs med massespektrometre og elektronmikroskoper. Og man må kanskje tenke seg litt om før man lar kjemistudenter være kreative på laboratoriet.

– En av grunnene til at computational essay er så fint, er at det ikke er farlig. Det verste som kan skje, er at dataprogrammet du har laget, krasjer. Man kan gjøre mange forsøk og se på mange forskjellige problemstillinger uten at man trenger å lære et nytt verktøy, sier Tor Ole Odden.

Vanskelig, men motiverende og interessant

Ved CCSE har de også intervjuet studentene som har prøvd seg på et computational essay.

– Det vi hører om og om og om igjen, er at de synes det er veldig interessant når vi gir dem mulighet til å være kreative på denne måten. De synes det er vanskelig, men det er interessant og motiverende for de fleste studentene, forteller Odden.

Ikke alle, riktig nok.

– Noen sier at de har valgt fysikk nettopp fordi det ikke er et kreativt fag og fordi det har rene svar man kan komme frem til. De ser mer på det som et puslespill som de kan løse. Det er greit, men jeg synes det er en litt feil måte å se på faget på, sier Odden.

Hilde Østby mener ingen skal bekymre seg hvis de ikke føler seg kreative.

– Folk er veldig forskjellige. Vi har ulik hukommelse, vi har ulikt immunforsvar, noen dagdrømmer mer enn andre, og vi har ulik evne til kreativitet. Noen liker å utfordre grenser, mens andre liker å ha grenser hele tiden.

– Kreativiteten er overalt hele tiden. Hjernen er i sin natur kreativ. Man skal ikke bli lei seg hvis man ikke føler seg kreativ hele tiden, sier Østby.

Tror studentene blir bedre rustet

For studenter som har tenkt å bli den neste Einstein, Newton eller Nicola Tesla, er det selvsagt nyttig å ha pirret kreativiteten i seg så tidlig som mulig.

– Studentene skal lære seg å bruke kreativiteten fordi vi ønsker at de skal få en autentisk holdning til faget. Fysikk og andre naturfag er kreative fag, og det kommer ikke alltid fram når man går gjennom en tradisjonell opplæring i naturvitenskap, sier Odden.

– Når man forsker, er det ikke bare én vei fram til målet.

Han håper og tror at studentene med denne undervisningsformen vil stå bedre rustet, enten de fortsetter på universitetet eller velger en annen vei.

– Det er målet i hvert fall. Særlig det at de må definere en egen problemstilling. De får en måte å angripe det på, og de lærer seg å presentere det for andre. Det er en mye mer autentisk situasjon enn å bare skrive svar på en masse obligatoriske oppgaver.

– Man får en bedre forståelse enn når man lærer på andre måter, sier Odden.

Referanse:

Hilde Østby: Kreativitet – hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden. Bok på Cappelen Damm, 2020. (Sammendrag)

Center for Computing in Science Education (CCSE)

CCSE jobber med å gjøre programmering og realistiske problemstillinger til en integrert del av høyere utdanning og skole.

I fem år har de hatt status som et Senter for fremragende undervisning (SFU), og de får fortsette med det i fem år til.

Det er Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) som oppnevner disse sentrene.

Les mer på CCSEs nettsider

Powered by Labrador CMS