Unge mødre sliter mest

Det tærer hardt på mors helse å ha et funksjonshemmet barn – og unge mødre er aller mest utsatt. Det er kampen med kommunen som gjør mor syk.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sykemeldt ofte og lenge

Dette viser rapporten “Helsestatus til foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne” om helsa til mødre som har funksjonshemmede barn:

  • Hun er oftere sykemeldt, og over lengre tid, enn mødre som har friske barn. Unge mødre er mest utsatt.
  • Hun er oftere plaget med langvarig sykdom.
  • Hun har oftere behov for lege og fysioterapeut, eller er innlagt på sykehus.
  • Hun er oftere på rehabilitering eller attføring.
  • Hun er oftere utenfor arbeidslivet når barna er små, senere jobber hun mer deltid enn andre mødre.
  • Hun er oftere gift med barnets far enn andre.

Dette viser rapporten om helsa til fedre som har funksjonshemmede barn:

  • Han er oftere sykemeldt enn fedre som har friske barn.
  • Han er oftere gift med barnets mor enn andre.

– Å få et funksjonshemmet barn har større konsekvenser for mor enn for far, sier professor Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning.

Han står bak rapporten “Helsestatus til foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne” som viser at det sliter på mors helse å ha et funksjonshemmet barn.

I rapporten blir foreldre som har funksjonshemmede barn sammenlignet med foreldre som har friske barn.

Mor blir eksperten

Ifølge Tøssebro forteller foreldre ofte at det ikke er det funksjonshemmede barnet som er det mest slitsomme, men å skulle få den hjelpen man har krav på fra hjelpeapparatet.

– Hvis mor er den som har sprunget fra kontor til kontor, så er det gjerne mor som fortsetter med det fordi hun er eksperten. Så forsterker dette en allerede skjev arbeidsdeling, sier Tøssebro.

Han vet ikke hvorfor unge mødre er mest utsatt, men tror det kan komme av at de ikke er like etablert.

– Når man er eldre, har man gjerne et større nettverk, og kanskje kjenner noen som jobber på trygdekontoret eller en lege. Sånne ting kan ha stor betydning, sier Tøssebro.

Runddans mellom kontorer

– Hvorfor er det så vanskelig å få hjelp?

– Generelt sett skal det ikke være for fristende å få hjelp eller penger fra staten, sier Tøssebro.

– Denne logikken fører til at de som virkelig trenger hjelp, får en hverdag som domineres av behovet for å holde andre utenfor. Disse familiene møter stengsler, rutiner og terskler som ikke er ment for dem, og som fører til runddans mellom ulike kontorer for å få den hjelpen de har krav på.

– Samtidig som rapporten viser at mødre er i en risikogruppe for å bli syk, er det viktig å understreke at familier med funksjonshemmede barn på mange områder er som andre familier, sier Tøssebro.

Utdanning har stor betydning

Et funksjonshemmet barn får også konsekvenser for mors karriere, men ikke for fars. Mødre til funksjonshemmede barn går senere ut i jobb enn mødre som har friske barn, og de går oftere ut i deltidsjobb enn andre.

Men utdanning er en viktig nøkkel. Mødre med høy utdanning jobber nesten like mye som andre, mens forskjellen er stor blant de med lav utdanning.

– Noen mødre sier at nettopp fordi de har et funksjonshemmet barn, er det viktig å ha noe annet å tenke på. Mens andre mødre sier det helt motsatte: De har det så travelt med å springe fra kontor til kontor for å få hjelp, at det er vanskelig å kombinere det med jobb.

– Kvinner med høy utdanning har investert mye i jobben sin, og synes kanskje det er mer attraktivt å gå på jobb enn de med lav utdanning, sier Tøssebro.

Færre som skiller seg

Rapporten viser også en annen tendens – foreldre til funksjonshemmede barn skiller seg litt sjeldnere enn andre.

– Det høres jo positivt ut, med det vet vi strengt tatt ikke om det er. Kanskje er det et element av tvang i det – at en er redd for ikke å klare hverdagen alene. Men det kan også være at det blir en felles oppgave som binder dem sammen, sier Tøssebro.

Referanse:

Wendelborg & Tøssebro: Helsestatus til foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne. Rapporten er utarbeidet sammen med forsker Christian Wendelborg fra NTNU Samfunnsforskning etter oppdrag fra Helsedirektoratet

Powered by Labrador CMS