Funksjonshemmede sakker akterut
Kløften mellom funksjonsfriske og funksjonshemmede ser ut til å øke, til tross for politiske målsetninger om integrering, full deltakelse og likestilling.
Det viser en nylig avsluttet underøkelse fra Nordlandsforskning.
Det er ulikheter i levekår som fortsatt er store. Relativt sett taper de funksjonshemmede i forhold til de funksjonsfriske, og nå øker også kløften for de yngre aldersgruppene, hvor man tidligere bare har registrert små forskjeller.
Også fremgang
Undersøkelsen viser at det på flere områder har vært fremgang blant funksjonshemmede de siste sju årene. Dette gjelder ikke minst utdanningsnivå og arbeidsmarkedsdeltakelse.
Likevel taper de funksjonshemmede i kampen om arbeids- og utdanningsplasser.
De fleste områder
Det dokumenteres også ulikheter på de fleste andre områder, som inntekt, sosialt nettverk og fritidsaktiviteter. Også når det gjelder tilfredshet med helsetjenester og med levekårene er det betydelige forskjeller.
Rapporten dokumenterer altså at ulikhetene i levekår fortsatt er store, og til dels økende, til tross for 1990-tallets erklærte politiske målsetninger om integrering, full deltakelse og likestilling.
Bred kartlegging
Nordlandsforsknings undersøkelse ser nærmere på levekårene til funksjonshemmede i Nordland. Undersøkelsen bygger på surveydata innsamlet i 2001, og ser blant annet på levekårsutviklingen over de siste sju årene, sammenlignet med befolkningen for øvrig.
Undersøkelsen har kartlagt levekårene på ulike områder: utdanning, arbeid, økonomi, bolig, helse, omsorg, fritid, samt egen vurdering av levekårene (tilfredshet).
Last ned rapporten
Publikasjonen “Funksjonshemmet i Nordland 2001. Levekår og livskvalitet” (NF-rapport nr. 5/2003) kan lastes ned fra Nordlandsforsknings hjemmeside