For 19 år siden stengte den siste statlige spesialskolen for funksjonshemmede barn. Målet var en inkluderende skole for alle.

– Men lite har skjedd, mener forsker Christian Wendelborg fra NTNU Samfunnsforskning.

Det finnes fortsatt mange spesialklasser og spesialskoler for funksjonshemmede barn i kommunal regi. Det er også en økning i bruk av slike tilbud. 

– Forskjellen etter nedbyggingen av de store statlige institusjonene, er at funksjonshemmede barn nå blir skilt ut mer i det skjulte, sier Wendelborg.

Han satte nylig siste punktum i doktoravhandlingen ”Å vokse opp med funksjonshemming i skole og blant jevnaldrende – en studie av opplæringstilbud og deltakelse blant barn med nedsatt funksjonsevne.”

Stor makt til skolene

Funksjonshemmede barn opplever i dag effektene av store reformer som avviklingen av alle institusjoner innen Helsevernet for Psykisk Utviklingshemmede (HVPU).

I dag har alle barn rett til å gå på den vanlige barneskolen, men det er store forskjeller i hvordan kommunene organiserer undervisningen.

I store kommuner tilbys ofte spesialundervisning i grupper eller spesialskoler. I små kommuner går funksjonshemmede barn som oftest i vanlig klasse, men tas ut for spesialundervisning – spesielt etter hvert som de blir eldre.

Doktoravhandlingen viser at barn som tas mye ut av klassen er mer ensom på fritida enn barn som tas lite ut av klassen. Dette gjelder samme hvilken type funksjonshemming barna har, og hvor sterkt funksjonshemmet de er.

Gjør få forandringer

– Jeg er redd for at man kan stå i fare for å ofre barn på inkluderingens alter fordi man ikke følger opp med nok ressurser og kompetanse. Skolen kan ikke la barn begynne på vanlig skole, og så bare skille dem ut fordi det er enklest, sier Wendelborg.

Han mener dagens utdanningspolitikk gjør at skolens personale er satt til å oppnå to tilsynelatende motstridende mål – inkludering for alle og gode karakterer.

– Det er kanskje mer konkurranse i skolen nå, og det er viktig for skolene å nå opp i både nasjonale og internasjonale sammenligninger. Dette kan være en del av årsaken til økningen i bruk av spesialklasser og spesialskoler, sier Wendelborg.

Doktoravhandlingen er en del av et stort prosjekt som startet i 1998, der 440 familier med funksjonshemmede barn har svart på spørreskjema, i 1998, 2003, 2006 og 2009.

I tillegg blir 30 familier fulgt opp tett. Wendelborg har også spurt 99 funksjonshemmede barn om hvordan de opplever sin hverdag.

– Mitt inntrykk gjennom dette arbeidet er at skolen gjør som de alltid har gjort – de tar krevende elever ut av klassen, sier Wendelborg.