Forskerne bak pionerprosjektet, Jan T. Lifjeld (t.v.) og Jarl Andreas Anmarkrud, med tre av de utdødde fugleartene som er bevart på Naturhistorisk museum; vandredue, keiserspett og svartflikfugl. (Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum)
Har DNA-rekonstruert 11 utdødde fuglearter
Den siste geirfuglen døde ut i 1852. Nå har forskere klart å gjenskape arvematerialet til den og flere andre utdødde fuglearter ved hjelpe av ny DNA-teknologi.
Det finnes i dag cirka 10 000 fuglearter i verden.
De siste 500 årene har cirka 140 fuglearter dødd ut i verden.
I Norge er det observert i underkant av 500 fuglearter.
Rundt 4 000 fuglearter er representert i Naturhistorisk museums samlinger.
Av alle arter som noen gang har eksistert er under én prosent å finne på jorda i dag.
Jan Terje Lifjeld og Jarl Andreas Anmarkrud, begge forskere ved Naturhistorisk museum, har nå funnet DNA-et til så mange som elleve utdødde arter, noe som vil kaste lys over fuglenes evolusjonshistorie.
Geirfuglen på Naturhistorisk museum stammer fra Island i 1831. Det siste kjente eksemplaret døde i 1852. (Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum)
Dette har de gjort ved å rekonstruere fugleartenes såkalte mitokondrielle genom. For å forklare: Mitokondrielt DNA finnes i cellenes mitokondrier, altså ikke i cellekjernen, og nedarves fra mor til avkom.
For hver av de elleve utdødde fugleartene, blant annet geirfugl og keiserspett, har forskerne laget en strekkode bestående av 16 000 bokstaver som utgjør den komplette, mitokondrielle DNA-sekvensen.
Dette arbeidet vil ifølge forskerne bidra til at for lengst utdødde arter kan plasseres riktig på fuglenes slektskapstre.
– Det epokegjørende er at vi har vist at dette er mulig med en liten hudprøve fra gamle skinn. Det gjør at museumssamlinger får en ny anvendelse i forskningen, sier professor Jan Terje Lifjeld som er ornitolog og konservator for fuglesamlingen ved museet.
Ny teknologi
Bakgrunnen for prosjektet har vært museets satsing på et moderne DNA-laboratorium for forskning på museumssamlingene.
– Nå høster vi fruktene av denne satsingen, sier Lifjeld.
Leder for DNA-laboratoriet Jarl Andreas Anmarkrud forteller at tidligere prosjekter har vært mislykkede.
– Vi gjorde et forsøk på geirfugl for noen år siden, men måtte gi opp. Tidligere var dette utfordrende fordi gammelt DNA blir brutt ned, og vi var avhengig av lange biter av DNA for å få resultater. Med ny teknologi og nye analysemetoder er det derimot bare en fordel med mange og små DNA-biter, sier Anmarkrud.
Den siste geirfugl
Jarl A. Anmarkrud inspiserer utdødde fugler i magasinene på Naturhistorisk museum. (Foto: Jan T. Lifjeld, Naturhistorisk museum)
Den mest kjente av de utdødde fuglene på Naturhistorisk museum er en geirfugl, som stammer fra Island i 1831. Arten ble sist sett med sikkerhet i 1852. Fram til 1700-tallet fantes store bestander av geirfugl på begge sider av Atlanteren. Spesielt på Newfoundland i Canada var det en meget stor populasjon, men den ble hardt beskattet blant annet fordi den ble brukt til å utvinne lampeolje.
På Newfoundland er det funnet mye benrester og annet arkeologisk materiale av geirfugl. Danske forskere har startet et prosjekt for å analysere dette materialet.
– Takket være at vi har rekonstruert DNA-sekvensen til islandsk geirfugl, vil det være mulig å påvise om det var to ulike bestander i Canada og Island eller om alle individene var genetisk like og altså tilhørte den samme bestanden, sier Lifjeld.
Arter fra Mexico, Hawaii, New Zealand, Australia
Annonse
De utstoppede fuglene av utdødde arter som befinner seg på museet på Tøyen, stammer alle fra fjerne himmelstrøk, med unntak av den islandske geirfuglen. Mexico, Hawaii, New Zealand og Australia er representert.
Museet sendte sine folk ut i verden på flere naturvitenskapelige ekspedisjoner i siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det var også en utstrakt byttehandel mellom naturhistoriske museer i Europa.
– Vi kjenner til at cirka 140 fuglearter har dødd ut de siste 500 årene. De aller fleste hørte hjemme på isolerte oseaniske øyer og døde ut som følge av at mennesket brakte med seg rovdyr eller parasitter som lokale fugler ikke hadde noe forsvar mot. Det er fortsatt slik at de fleste av de rundt 200 fugleartene som er kritisk truet, hører hjemme på øyer, og bestandene er truet av innførte arter, sier Lifjeld.
På spørsmål om spekulasjonene rundt mulighetene for å gjenopplive utdødde arter, svarer Anmarkrud at dette i så fall tilhører en fjern fremtid.
– Man skal ikke se helt bort fra at det en gang i fremtiden vil bli mulig, men det er science fiction. Vi må først og fremst avklare de etiske sidene før vi begynner å eksperimentere med noe slikt. Om man lykkes, er det ikke sikkert at artene er tilpasningsdyktige i vår tid, påpeker Jarl Andreas Anmarkrud.
Her er listen over de elleve artene (engelsk navn og opprinnelse i parentes)
Geirfugl Pinguinus impennis (Great Auk, Nord-Atlanteren) Vandredue Ectopistes migratorius (Passenger Pigeon, Nord-Amerika) Keiserspett Campephilus imperialis (Imperial Woodpecker, Mexico) Paradisparakitt Psephotellus pulcherrimus (Paradise Parrot, Australia) Gråflikfugl Callaeas cinereus (South Island Kokako, New Zealand) Svartflikfugl Heteralocha acutirostris (Huia, New Zealand) Piopio Turnagra capensis (South Island Piopio, New Zealand) Kuauihonningeter Moho braccatus (Kauai Oo, Hawaii) Kamao Myadestes myadestinus (Kamao, Hawaii) Ou Psittirostra psittacea (Ou, Hawaii) Småakialoa Akialoa obscura (Lesser Akialoa, Hawaii)
Referanse:
Jarl Andreas Anmarkrud, mfl. Complete mitochondrial genomes of eleven extinct or possibly extinct bird species i Molecular Ecology Resources, 18. august, 2016. Sammendrag.
