Rødstrupe i fuglemateren. Hvorfor blir den ikke tjukk når den har tilgang på så masse mat? (Foto: shaftinaction / Shutterstock / NTB scanpix)
Rødstrupe i fuglemateren. Hvorfor blir den ikke tjukk når den har tilgang på så masse mat? (Foto: shaftinaction / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvorfor blir ikke småfuglene tjukke?

Fugler som bor i nærheten av fuglematere kan ha nærmest ubegrenset tilgang på mat. Likevel forblir de slanke. Hvordan klarer de det? spør forsker.

Published

Svaret er enkelt og utilfredsstillende:

Vi har ikke peiling.

Det er godt dokumentert at småfuglene ikke sliter med overvekt. Men nesten ingen forskning er gjort på hvordan, og vi aner altså ikke hva som gjør at fuglene holder fasongen.

Det synes Halsey fra University of Roehampton er for galt.

Og derfor tillater han seg å komme med noen kvalifiserte gjetninger, i siste nummer av Trends in Ecology & Evolution.

Det kan handle om justeringer både i adferden og i måten kroppen behandler maten, skriver Halsey, og leverer muligens et lite spark til manglende kreativitet i tenkningen rundt vår egen arts vektproblemer.

Immune mot fedme

Det er jo unektelig en fascinerende kontrast:

Mange mennesker med ubegrenset tilgang til mat utvikler fedme. Bare noen munnfuller for mye om dagen, fører på sikt til at kiloene klabber seg på.

Men utenfor vinduet, på fuglebrettet, sitter spurv og meis med et tilsvarende konstant tilbud av næringsrike frø og korn. Likevel er altså småfuglene forbløffende immune mot fedme.

Nå kan det jo hende at fjærballene på fuglebrettet klarer å beregne inntaket akkurat rett til å holde vekta, men det mener Halsey er lite sannsynlig. Det å tilpasse spisingen så nøyaktig at vekta ikke glir i den ene eller andre retningen, er nærmest umulig.

Derfor mener forskeren det er sannsynlig at andre mekanismer kan være i sving.

Omveier og skjelving

Kanskje endrer fuglen ubevisst vanene sine, slik at den bruker mer energi på å fly omveier, sitte i mer energikrevende stillinger eller ha mer kontakt med kameratene? Det er ingen solide beviser for at fuglene driver med trening, men det finnes indikasjoner.

Utrolig nok har forskning vist at ville dyr som mus, rotter og frosk i det fri også løper i løpehjul, hvis de kommer over et i naturen.

I tillegg kan forbrenningen økes masse bare med små bevegelser, for eksempel skjelving.

Kalorier inn, kalorier ut

På den annen side kan det godt hende at mekanismer i kroppen også spiller en viktig rolle.

Vektøkningen er lik kalorier inn minus kalorier ut, sier det velkjente regnestykket om mat, mosjon og vekt. Men hva betyr egentlig kalorier inn og ut, spør Halsey.

Det er ikke sikkert at det samme antallet kalorier som fuglene stapper inn igjennom nebbet, faktisk trenger inn i kroppen igjennom tarmveggene. Dersom tarmen for eksempel slipper innholdet raskere igjennom, vil mer energi forsvinne ut igjen på den andre siden.

Det er heller ikke gitt at antallet kalorier ut bare er avhengig av fysisk aktivitet.

- Underslår mangfoldet av mekanismer

Det finnes studier som viser at noen dyr kan endre bakgrunnsforbrenningen, altså mengden energi som trengs for å holde organene og vevene i kroppen i gang. Ofte brukes mer av den daglige energien på slike oppgaver enn på fysisk aktivitet.

Studier har vist at noen dyr kan skru ned bakgrunnsforbrenningen i perioder med lite mat. Og noe forskning tyder på at den også skru den opp i tider med for mye mat.

Det finnes også muligheter for at kroppen kan utnytte energien mindre effektivt på cellenivå.

Halsey maner til mer forskning på slike mulige mekanismer.

- Ordtaket om at du bare kan bli slankere hvis du tar inn mindre energi enn du forbruker, er kanskje et klokt råd til den som vil ned i vekt, skriver han.

- Men det underslår mangfoldet av mekanismer som kan påvirke energilagring, og som derfor kan spille en rolle i de artene og individene som holder seg slanke i et miljø med mye mat.

Referanse:

L. G. Halsey, Keeping Slim When Food Is Abundant: What Energy Mechanisms Could Be at Play?, Trends in Ecology & Evolution, September 2018. Sammendrag.