Ikke stakkars stressa mus

Noen mener tamme mus traver i løpehjulene sine bare fordi de er stressa og nervøse. Men er det sant? Forskere har satt ut løpehjul i det fri, for å finne ut om ville mus er interesserte.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: Microstock)
(Illustrasjonsfoto: Microstock)

Løpehjulet er en viktig ingrediens, både i museburet og i helseforskning på mus. Og musene jumper på hjulet og freser frenetisk av sted, tilsynelatende av fri vilje. Men det trenger ikke være så enkelt.

Aktiviteten på hjulet er repeterende, uforanderlig og uten mål og mening. Dette er nettopp karakteristiske trekk ved såkalt stereotyp adferd – unaturlig oppførsel som man for eksempel kan se hos dyr som ikke får gjøre handlinger som er naturlige for dem.

Rever i bur er for eksempel avskåret fra muligheten til å streife lange avstander hver dag, slik de gjør i det fri. I stedet kan de begynne med stereotyp adferd: De raser manisk i ring i buret i timer i strekk.

Dermed er det også naturlig å stille spørsmålet om mus: Er spurten på løpehjulet slett ikke lystbetont fysisk aktivitet, men bare stressa stereotyp adferd?

I så fall bringer det nye etiske spørsmål inn aktivitetsforsøk med mus, og i behandling av forsøksmus generelt.

Derfor bestemte Johanna H. Meijer og Yuri Robbers fra universitetet i Leiden seg for å finne ut mer om saken.

Kamera og løpehjul

Tanken var som følger: Dersom hjulløpingen bare er stereotyp adferd hos mus i fangenskap, vil ikke ville mus i naturen være det minste interessert i hjulet.

Forskerne snekret sammen to kasser med løpehjul, sensorer og infrarødt kamera, og plasserte dem ut i to naturlige lokaliteter der det bodde både mus og andre små dyr. Utstyret var bygd slik at kameraet begynte å gå når hjulet kom i bevegelse.

Og slik stod kassene i to år. Det første året la forskerne også ut mat ved kassene, for å lokke dyr til stedet.

Mest mus

To år og 12 000 videosnutter senere oppsummerer Meijer og Robbers resultatene omtrent slik:

Joda. Ville mus løper også i løpehjul.

Ville denne krabaten tatt en omgang i løpehjulet om den hadde fått sjansen? (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Ville denne krabaten tatt en omgang i løpehjulet om den hadde fått sjansen? (Illustrasjonsfoto: Microstock)

I tida forsøket gikk, registrerte forskerne 1 265 tilfeller hvor dyr jogget i tredemølla. Og mus stod for hele 966 av øktene.

I andre tilfeller var det spissmus, rotter, frosker eller til og med snegler som ble filmet på fersken.

Et betimelig spørsmål er så klart om dyra løp med vilje, eller om de bare forvillet seg opp på hjulet og brukte litt tid på å områ seg nok til å hoppe av igjen.

Rekord på 18 minutter

Men forskerne så også tilfeller hvor samme mus tok en runde på løpehjulet, hopper av, og så klatrer opp igjen for en ny økt. Noen mus kunne dessuten løpe lenge på hjulet, med hele 18 minutter som rekorden.

Alt i alt viste det seg at de ville musenes løpemønster i hjulet lignet ganske mye på adferden til mus i fangenskap.

Forskerne lurte også på om det kunne være tilgangen på mat som fikk musene til å løpe i hjulet. Derfor fjernet de maten etter et års tid. Da kom det etter hvert vesentlig færre mus til kassen. Men av de som kom, var det faktisk en høyere andel enn før som brukte hjulet.

Dessuten var de fleste av musene som ble filmet i hjulet ungdyr, og en del var så unge at de etter all sannsynlighet aldri hadde opplevd tida da kassen hadde mat.

Frivilling trening

Dermed gir forskninga altså lite støtte til ideen om at laboratoriemusenes tumling i løpehjulet bare handler om stereotyp adferd utløst av den unaturlige livssituasjonen i buret.

- Vår forskning indikerer at det å løpe i hjul kan være en frivillig adferd for ville dyr i naturen, skriver forskerne i siste utgave av Proceedings of the Royal Society B.

Det kan altså se ut som om musene har glede av aktiviteten.

Forskerne legger imidlertid til at vi ikke helt vet hvorfor dyra liker den tilsynelatende meningsløse løpinga. Kanskje tilfredsstiller det behov knyttet til fluktrespons? Kanskje henger det sammen med sult og matsøk?

Kanskje synes de bare rett og slett det er moro.

Referanse:

J. H. Meijer & Y. Robbers, Wheel running in the wild, Proceedings of the Royal Society B, 21. mai 2014.