Kan «av og på»-faste være bra for helsa? Det prøver forskere å finne ut av.  (Foto: showcake, Shutterstock, NTB scanpix)
Kan «av og på»-faste være bra for helsa? Det prøver forskere å finne ut av. (Foto: showcake, Shutterstock, NTB scanpix)

Faste kan endre fettet i kroppen

Forsøk på mus viser at faste både kan ha en slankende effekt og hjelpe mot stoffskifteforstyrrelser.

Publisert

Flere studier har vist mulige helsefordeler ved faste; som tregere aldring, og redusert betennelse i kroppen. Dette har gjort alternative spisemønstre populære de siste åra. Men forskere har visst lite om hva som foregår på molekylært nivå når man går en stund uten å spise.

Et forskerteam fra The Hospital for Sick Children i Canada har analysert hva som skjedde i cellene til mus når de fastet en dag med to dagers mellomrom, såkalt intermitted fasting. Forskerne oppdaget da at flere fettceller endret seg og begynte å forbrenne energi, samt at fasten hadde en positiv effekt på stoffskiftet.

Forsker Hoon-Ki Sung, som har jobbet med studien, sier i en pressemelding at resultatet er spennende fordi det ikke bare viser at faste har slankende effekt, man at det også kan gjenopprette fettcellers tosidige funksjon, som både er å lagre og frigi energi.

Lise Madsen, som selv har forsket på fettceller gjennom mange år, synes den nye forskningen fra Canada inneholder svært interessante resultater.

– Dette er spennende forskning som viser hvordan relativt korte perioder med faste kan påvirke metabolismen positivt, sier hun til forskning.no.

Dårlig fett ble til bra fett - rett og slett 

Når musene ikke fastet, hadde de fri tilgng på mat. Foto: unoL / Shutterstock / NTB scanpix (illustrasjon)
Når musene ikke fastet, hadde de fri tilgng på mat. Foto: unoL / Shutterstock / NTB scanpix (illustrasjon)

Forskerne fastet musene «av og på» i seksten uker. Mønsteret gikk ut på at musene ble foret som normalt i to dager, for så å gå en dag uten mat.

Kaloriinntaket deres ble ikke regulert de dagene de fikk mat. Ved slutten av studiet sammenlignet forskerne de fastende musene med en gruppe som hadde spist mat hver dag.

Forskerne kunne konkludere med at musene som hadde fastet veide mindre, bygget på seg mindre fett, og hadde mer stabile glukose-  og insulinsystem.

Musene ble undersøkt nærmere, og det viste seg at fasten hadde endret noe ved musenes fettceller. 

Det finnes to typer fettceller i kroppen: «hvite fettceller» lagrer fett, og såkalte «brune fettceller» gjør fett om til varme. De brune cellene forbrenner altså fett og sukker istedenfor å lagre det, og kan derfor være en nøkkel til å hindre overvekt. Hos musene som hadde fastet var mange hvite celler blitt omdannet til brune.

Forbrenningen ble utløst av en slags immunreaksjon i fettvevet. En type hvit blodcelle, som er kjent for å spille en rolle under bekjempelse av betennelser, ble trigget. Disse cellene stimulerte til å brenne fett og kalorier ved å generere varme.

Studien antyder at hvor ofte du spiser kan være vel så viktig som hvor mye. Forskerne i teamet understreker at dette er museforsøk, og at man må forske videre på mennesker for å se om resultatet er det samme. 

– De ser ut til å ha funnet den riktige timingen

Lise Madsen mener at effektene man fant i studiet blant annet ser ut til å kunne beskytte mot diabetes. (Foto: Geir Steinar Knutsvik)
Lise Madsen mener at effektene man fant i studiet blant annet ser ut til å kunne beskytte mot diabetes. (Foto: Geir Steinar Knutsvik)

Det har lenge vært kjent at fettceller kan bli «brune» om det er kaldt og man trenger varme. Forskere har forsøkt å finne ut av hvordan man kan aktivere de brune fettcellene uten å fryse seg skakk.

Lise Madsen er en av dem som har forsket mye på dette, i håp om at kunnskapen skal kunne brukes i bekjempelse av overvekt og sykdommer. Hun er forskningssjef på NIFES og asssisterende professor ved Københavns Universitet.

 Ble du overasket over de nye funnene?

– Jeg ble først noe overrasket. Det er jo egentlig litt ulogisk at faste skal gi denne mekanismen. Hovedrollen til brune fettceller er å genere varme, og kvitte seg med overskuddsenergi. Derfor virker det jo i utgangspunktet rart at man kvitter seg med energi når en ikke har mat en periode. Men da jeg fikk lest studien ser jeg at alt gir god mening.

Hun sier at det ikke er noen grunn til å tvile på disse funnene, da forskningen er svært grundig gjennomført.

– Det er helt klart at en kort fasteperiode medfører bruning av de hvite fettcellene og at dette også beskytter mot diabetes. Forskerne viser at den underliggende mekanismen er at ved fasting, så utskiller fettcellene en faktor som heter VEGF som medfører alternativ aktivering av immunforsvaret som igjen medfører denne bruningen.

Hun mener at å oppnå de samme effektene hos mennesker vil være veldig bra for helsa.

– Absolutt, og jeg tror nok de fleste av oss gjerne ville hatt noen flere brune fettceller på kroppen, istedenfor den andre typen, sier hun med en liten latter.

Madsen sier forskerne ser ut til å ha funnet den riktige timingen. Hun har selv vært med på et forskningsprosjekt med å faste mus. Da fikk musene lav tilgang på mat i fire dager så fri tilgang i ti dager. Dette førte til  stikk motsatt resultat, med jojo-slanking og mus som var tjukkere da forsøket ble avsluttet enn de var da det startet.

– Dette viser hvor mye timing har å si. Dersom man faster for lenge, går kroppen heller over i sparebluss.

Metabolismen til mus er  mye raskere enn menneskers, det er derfor vanskelig å si noe om hva slags type faste som vil være sunt for mennesker.

– Det er umulig å si ut ifra denne studien hvor lenge eller ofte et menneske burde faste for å oppnå de positive effektene. Her må forskerne nesten bare prøve seg fram.

Hverken positivt eller negativt

Mange mennesker har allerede prøvd ut alternative spisemønstre. Vegard Lysne som er klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved Universitetet i Bergen, sier til forskning.no at fasting generelt ikke er kjent for å ha hverken noen spesielt negative eller positive effekter for dem som vil gå ned i vekt. 

– Det kommer rett og slett an på totalmengden av mat man får i seg. Dersom det å faste får en til å spise mindre, kan det hjelpe en til å gå ned i vekt, men dersom man kompenserer med å spise ekstra mye ellers så går det jo opp i opp.

Han sier at det er individuelt hvordan man føler seg av å faste periodisk. 

– Noen får mindre energi, mens andre sier de blir mer opplagte. Som jeg vet så er det hverken positive eller negative konsekvenser av å faste. Men, det er iallfall ingenting som sier at det er skadelig for et friskt menneske å gå en stund uten å spise, sier Lysne.

De canadiske forskerne har likevel funner lovende resultater, og vil nå forske videre på effekten av faste hos mennesker.

– Vi ser fram til å teste om et spesielt fastemønster bringer frem lignende metabolske fordeler hos mennesker, og lære mer om hvordan det påviker kroppsfettet, sier en av forskerne, Chi-Chung Hui i en pressemelding.

Referanse:

Kyoung-Han Kim mfl: Intermittent fasting promotes adipose thermogenesis and metabolic homeostasis via VEGF-mediated alternative activation of macrophage. Cell research. 17 Oktober 2017