Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Norske fugleforskere regner med å få nyttige data om trekkfugl fra værradarer som er designet for å registrere nedbør. Her flyr en flokk med ringgås forbi en vindturbin.(Foto: Oskar Bjørnstad)
Værradarene avslører hvor fuglene trekker
De er laget for å melde vær og vind, men de viser også hvor fuglene flyr. For første gang skal værradarer brukes for å kartlegge fugletrekk i Norge.
I mange år har informasjon om fuglers migrasjon vært et uønsket biprodukt for meteorologer.
Meteorologisk institutt operer tolv værradarer i Norge. De er designet for å registrere nedbør. Radarene fanger også opp alt annet som beveger seg i luften, inkludert fugl innen en radius på flere titalls kilometer.
Nå skal norske fugleforskere for første gang ta i bruk teknologien.
Kan kartlegge fugl i stor skala
– Værradarene gir oss hele tiden data på mengder av fugl innenfor et enormt område i lufta. De er dermed godt egnet til storskala kartlegging av fugletrekk. Dette gjør værradarer til et av de viktigste verktøyene for å studere fugletrekk.
Det forteller forsker Øyvind Nyheim ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Studier fra andre land viser at en del fugler flyr høyere under trekket enn det du kan se med det blotte øyet eller med kikkert. Dessuten skjer rundt 80 prosent av trekket om natten.
– Værradarer er et ypperlig verktøy for å fange opp dette, tilføyer Nyheim.
Trekkfugler under press
Mange av fuglene i Norge er trekkfugler som bare er her en del av året. Millioner av fugl trekker langs kysten av Norge og videre ut i verden for å utnytte sesongbaserte svingninger i tilgangen på mat.
Men i dag er mange arter sterkt presset under trekket. Det skyldes blant annet tap av viktige rasteplasser langs trekkruten, tyvjakt, klimaendringer og kollisjoner med vinduer og vindturbiner.
For å finne løsninger på det som fuglene sliter med, har forskere tatt i bruk ulike metoder for å studere mønstrene i trekkene. Blant de vanligste er ringmerking, direkte observasjoner og merking med GPS.
Men stadig utvikles nye verktøy. Her kommer værradarene inn. De brukes allerede for å forske på fugletrekk i USA og deler av Europa.
Finner mer egnet plass for turbiner
– Målet med forskningen er å bruke værradarer til å kartlegge viktige norske trekkruter og rasteplasser. I tillegg skal vi kartlegge mengden fugl som trekker i ulike deler av landet og når, sier Nyheim.
Han forteller at mange trekkfugler dør fordi de kolliderer med vindturbiner. Økt kunnskap om fuglers trekkruter kan hjelpe forvaltningen med å plassere vindturbiner i områder hvor fugletrekket er mindre sårbart.
– Vi planlegger også å utvikle en nettside med visualiseringer av fuglemigrasjonen vi ser på værradarene. Her skal hvem som helst kunne gå inn og utforske fugletrekket ved de ulike radarene. Både i nesten sanntid og for flere år tilbake i tid, fortsetter forskeren.
Arbeidet hans er en del av et større forskningsprosjekt. Det skal ta i bruk data fra både værradarer, spesialiserte fugleradarer, fugleobservasjoner fra artsdatabanken og dedikerte fugleobservatorier til å kartlegge migrasjonen langs kysten og offshore.
Annonse
Dette skal gi sårt trengt kunnskap om fuglers trekkruter. Det er viktig for beslutninger rundt etableringen av vindkraftverk.
Trekkforskningens historie
Kunnskapen om fuglers trekk er relativt ny. For bare 200 år siden var den vanlige forklaringen på at fugler forsvant i vintersesongen. De gikk i dvale på samme måte som bjørnen.
Det tidligste registrerte tegnet på at fugl faktisk trekker, fikk vi i 1822. En stork som var blitt spiddet av et spyd, ble observert flygende i Tyskland. Da fuglen senere ble skutt, viste det seg at designen på spydet stammet fra Vest-Afrika.
Siden den gang har forskningen på fugletrekk kommet langt, og stadig mer sofistikerte studiemetoder blir utviklet.
Migrasjonsbragder
Norge er hjem for verdens lengst trekkende fugl, rødnebbternen. Den trekker fra Arktis til Antarktis hvert år og kan i løpet av livet trekke over en avstand som tilsvarer tre ganger fram og tilbake til månen.
En annen norsk fugleart, lappspoven, har rekorden for lengste nonstoptrekk. Et radiomerket individ reiste hele 11.000 kilometer uten stopp fra Alaska til New Zealand. Denne reisen tok ni dager, og fuglen hadde tapt nesten halve kroppsvekten i løpet av turen.
Fugler viser en utrolig evne til å finne veien til sin sluttdestinasjon, som fortsatt fascinerer og forvirrer forskere. Noen av metodene de vet fugler tar i bruk i navigeringen, inkluderer en intern klokke. Den forteller fugler hvor langt og i hvilken retning de skal fly, men det gjør også landemerker, stjernehimmelen, solen og jordens magnetiske felt.