Den brunspraglete anda med en gul ring merket A15 om foten har funnet seg et trygt sted å legge sine tre egg: inni en stor strandvortemelk-plante på Husbergøya i indre Oslofjord.
– Ei real alfa-dame
Hun lar seg fange for hånd og får avlest vitale mål: A15 er en dame i godt hold og veier hele 1.960 gram. Vingen måler 309 millimeter.
– Ei real alfa-dame, sier Morten Helberg.
Han er evolusjonsbiolog og rådgiver hos Birdlife Norge. I tillegg til mål og vekt tar han blodprøver og samler inn ett enkelt egg som skal sendes til videre forskning, blant annet ved Universitetet i Oslo (UiO).
De siste årene har ærfugldamen fått mye færre artsfrender, både langs norskekysten og internasjonalt. I Norge er ærfugl ansett som sårbar. Det samme gjelder globalt.
For å snu trenden og stoppe nedgangen i ærfuglbestandene vedtok nylig The African-Eurasian Migratory Waterbird Agreement (AEWA) en internasjonal handlingsplan for arten.
Ærfugl
Ærfugl er en art i andefamilien. Den er vår største dykkand med vekt rundt 1,6–2,8 kilo. Ærfuglen hekker langs hele kysten i Norge og kan dykke ned til 50–60 meter. Tidligere var sanking av ærfugldun (ederdun) en inntektskilde. Arten kalles ofte bare e eller efugl og hunnfuglen ekjerring eller bare ea.
Blodprøven fra A15-ea havner hos Oliver Kersten ved UiO.
Kersten får hjelp av Earth Biogenome Project Norge til å hente ut ærfuglens arvestoff DNA fra prøven og sekvensere genomet. Et genom er den totale mengden arvemateriale i en celle.
Earth Biogenome Project er et internasjonalt initiativ med et hårete mål: å sekvensere og katalogisere genomet til alle jordas 1,5 millioner registrerte plante- og dyrearter i løpet av en tiårsperiode.
– Genomet til A15 skal bli referansegenom for ærfugl, forteller Kersten.
Det innebærer at DNA fra henne skal sekvenseres med en metode som gir et genom av høy kvalitet og nøyaktighet. Senere prøver av andre ærfugl kan analyseres med enklere og billigere metoder og sammenliknes med hennes genom.
Ærfugl finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, langs kysten av Nord-Amerika og i det nordøstlige Sibir.
– Vi regner med opptil seks undergrupper, men dette er basert på utseende, sier Kersten.
Ærfugldamen A15 har fast reirplass.(Foto: Morten Helberg)
Seks undergrupper med ulikt DNA?
Første mål med genanalysene til forskerne er derfor å undersøke om de ulike gruppene også har forskjellig DNA.
Gjennom overvåkingsprogrammet SEAPOP for sjøfugl har Oliver Kersten fått prøver fra Svalbard, Tromsø, Selvær i Træna, Island og Færøyene i tillegg til Oslofjorden.
Annonse
– Med genanalyser kan vi finne ut noe om hvordan ærfuglene har spredt seg og når de har delt seg i forskjellige grupper. Informasjonen kan vi også sette sammen med klimadata for istider og finne interessante sammenhenger, sier Kersten.
Men først skal forskerne kartlegge DNAet til undergruppene og finne ut om det er utveksling av genmateriale mellom dem.
Ærfugler hekker gjerne på samme sted hvert år. Morten Helberg forteller at en av ærfuglhunnene som ble ringmerket i 2019, observeres samme sted år etter år.
– Hun har nøyaktig samme reir og legger fire egg hvert år. I 2022 så vi henne dra til havs med de fire kyllingene. Familien ble møtt og hilst velkommen av andre ærfugler i det de kom i vannet, sier han.
Om vinteren samles ærfuglene i store flokker.(Foto: Robert T. Barrett / Tromsø museum)
Hunnen spiser ikke på flere uker
Hos ærfugl er det hunnene alene som ruger fram ungene. På de mellom 25 og 28 dagene det tar før eggene klekkes, spiser ikke hunnene i det hele tatt.
Helberg forteller at de har hatt overvåkingskameraer på to reir.
– Den ene hunnen forlot reiret én gang for å drikke. Den andre ikke i det hele tatt i løpet av et helt døgn, sier han.
Rugingen tar hardt på fuglene. De mister gjerne en tredjedel av kroppsvekten. Mange er så slitne at de overlater ungene til andre for å komme seg igjen.
Ærfugldamen A26 ble merket som hekkefugl på Søndre Skjælholmen i Oslofjorden i mai. 10. mai ble hun fotografert igjen uten unger. De passes antakeligvis av andre ærfugler.(Foto: Morten Helberg)
Ærfuglene hjelper oss å overvåke tilstanden i Oslofjorden
Ærfuglene i Oslofjorden blir også testet for miljøgifter. Sjøfugler som gråmåker er vanlig å bruke som indikatorer for å overvåke forurensning.
Forskere ved UiO har sammen med forskerkolleger ved NIVA og NILU sammenliknet nivået av miljøgifter i gråmåke og ærfugl i prosjektet Miljøgifter i en urban fjord. Det er utført for Miljødirektoratet.
Annonse
– Ærfugl representerer bedre Oslofjorden. Gråmåken har også mat fra andre kilder, som kebab på Aker brygge, sier Katrine Borgå. Hun er professor ved Institutt for biovitenskap på UiO.
Prøver av blod og egg fra fuglene ble analysert for innhold av flere miljøgifter, blant annet kvikksølv og organohalogene stoffer (OHC), en stor gruppe kjemikalier som blant annet inkluderer DDT og PCB.
Forskerne fant høyere konsentrasjoner av både OHC og kvikksølv i blodet til ærfugl.
– Ærfugl representerer Oslofjorden bedre enn gråmåke. De spiser også annen mat, som kebab på Aker brygge, sier Katrine Borgå.(Foto: Hilde Lynnebakken)
Sårbare når de feller fjær
Mens ærfuglhunnene er opptatt med å ruge fram ungene, drar hannene på den reneste gutteturen lenger ut i fjorden. De samles i store flokker og mister etter hvert flygefjærene. Prosessen kalles myting, og fuglene er i en lang periode ute av stand til å fly.
I myteperioden er fuglene ekstra sårbare for forstyrrelser fra mennesker. I en studie gjort av NINA i 2020, så forskerne at ærfuglene viste tegn til å bli forstyrret av småbåter så langt unna som 700 meter.
Ærfuglhunnene myter senere på året når det verste ungemaset er over i september.
Selv om antallet ærfugl minsker så kraftig at arten har havnet på rødlista, blir den fremdeles jaktet på langs norskekysten fra Svinesund til Agder.
Ærfuglene i norske farvann er blitt færre. Fra 2021 regnes arten som sårbar for utryddelse på den norske rødlista. Her en hann.(Foto: Colourbox)
Norsk handlingsplan for sjøfugl er kraftig forsinket
Helberg hos Birdlife Norge er skeptisk til å jakte på en art i nedgang.
– Vi ser også at fuglene endrer adferd. De blir mer redde for båter og mennesker i de områdene hvor de jaktes på, sier han.
Den internasjonale handlingsplanen for å redde ærfuglen peker på flere trusler for arten. Økende sjøtemperatur, miljøgifter og forstyrrelser i viktige områder for hekking og myting av fritidsbåter, vannskuter og kajakk er noen. At sjøfugler drukner i fiskegarn, er en annen.
Annonse
Her hjemme er den norske handlingsplanen for sjøfugl kraftig forsinket. Stortinget vedtok å be regjeringen utarbeide en handlingsplan i 2016. Den planen er fremdeles ikke klar.
