- Det er en fordel å se færrest mulig ryper på fisketur i juli. Det betyr at de voksne trykker seg godt sammen med kyllingene og viser seg minst mulig, forklarer Christian Pedersen. Bildet her viser en fjellrype. (Foto: Scanpix, Øystein Søbye)
Melder om mye rype i fjellet
For første gang på flere år meldes det nå om mye rype i fjellet - iallefall i Sør-Norge.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rypejakt
Jakt på fjellrype og lirype er tillatt i tiden 10. september–28. februar (til 15. mars i Finnmark, Troms og deler av Nordland).
Årlig skytes 400 000–500 000 ryper.
De aller fleste rypene blir skutt i løpet av de to-tre første ukene etter jaktstart i september.
De årene det er dårlig med rype fredes gjerne rypa i de fleste kommuner hvis det blir muligheter for flekkjakt.
Kilde: Store norske leksikon
- I mange fjellområder, særlig fra Dovre og sørover, har det vært en oppgang i år. Det betyr at vi i en god del fjellområder kan forvente en bedre situasjon enn hva som har vært tilfelle de siste årene, forteller Erlend Birkeland Nilsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Ifølge forskeren er det kyllingproduksjonen som har slått til i mange områder, noe som er forventet der det har vært bra med smågnagere, fortsetter han.
Smågnagere, rypeegg og kyllinger står på menyen til flere rovdyr og rovfugler, og når det er mer smågnagere blir presset på rypekyllingene mindre.
Birkeland Nilsen mener vi totalt sett kan forvente et middels rypeår, men det er uansett gledelig siden det over en del år har vært nedgang.
Bedre oversikt over bestanden
(Foto: (Grafikk: Nyhetsgrafikk))
Nytt av året er at NINA i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark har etablert et eget kartleggingssystem, noe som gir bedre oversikt over bestanden og bedre grunnlag for forvaltning enn tidligere.
Alt registreres i den såkalte Hønseportalen, som første gang ble tatt i bruk i fjor. Da ble taksering av om lag 2500 kilometer registrert i portalen. I år er godt over 6000 kilometer registrert.
- Det gir et unikt datasett som dekker store deler av landets rypeareal, sier Birkeland Nilsen.
Neste år ønsker forskerne å videreutvikle portalen til å også være en informasjonskanal for allmenheten, der de kan dele resultater på fylkes- og regionsnivå.
Mer variabelt i nord
- Selv om det har vært en økning i tetthet og god produksjon mange steder, er det mer variabelt nordover, forteller Birkeland Nilsen.
Forskerne spør seg om det kan ha sammenheng med den fine våren som ble avbrutt av noen dager med skikkelig snøfall.
- Været kan ha skapt noen lokale, uventede effekter, forklarer Birkeland Nilsen, og understreker at dette kun er en antakelse.
- Det at vi finner en del voksenfugl uten kyllinger og andre med svært mange kyllinger, kan støtte opp om denne hypotesen. De som klekket etter snøfallet kan ha klart seg helt fint i motsetning til de som klekket rett før, sier Hans Christian Pedersen i NINA.
Fordel å se færrest mulig ryper i juli
Takseringen foregikk i august ved at en person med en fuglehund går langs bestemte linjer i terrenget og prøver å telle hvor mange voksne og kyllinger som flyr opp, samt avstanden til linja.
Basert på denne informasjonen kan forskerne beregne kyllingproduksjonen og antallet ryper innenfor et bestemt areal. Takseringene er i mange områder med på å danne grunnlaget for å bestemme jaktuttaket.
Om du og jeg ser ryper tidligere på sommeren er det imidlertid fort gjort å få en feilaktig oppfatning av om det er et bra rypeår.
Annonse
- Det er en fordel å se færrest mulig ryper på fisketur i juli. Det betyr at de voksne trykker seg godt sammen med kyllingene og viser seg minst mulig, forklarer Christian Pedersen.
Ivaretar data for framtiden
Det er i følge forskerne nå viktig at resultatene fra takseringer blir tatt vare på for å kunne følge utviklingen av rypebestandene over tid.
- Hønsefuglportalen sikrer at en stor mengde data blir tatt vare på for framtidig forskning og forvaltning, understreker Birkeland Nilsen.
