Storskogmusa (Apodemus flavicollis) kan bli 10-12 cm lang. Den ligner på småskogmusa, mener er større og har lengre hale. En storskogmus veier gjerne 50 gram. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Hundre ganger mer mus nå
I Sør-Norge er det nå et ekstremt museår. Forskere har knapt sett maken.
Akkurat nå er det hundre ganger mer mus i store deler av Sør-Norge, enn hva det kan være i et mindre godt museår.
På hvert mål (1000 kvadratmeter) skogbunn i deler av Sør-Norge kryper det 70 til 100 mus akkurat nå.
Biomassen (vekten) til alle disse musene er trolig større enn biomassen til alle elg og rådyr i skogen til sammen.
Også i Nord-Norge er det mer mus enn normalt.
Skoglemen, klatremus og markmus
På Finnskogen i Hedmark har forskere gjennom 30 år observert smågnagerbestanden.
Her får forskning.no kontakt med Jørund Rolstad fra instituttet Skog og Landskap i Ås. Han og forskerkolleger har i tre tiår observert smågnagerbestanden og hvordan den påvirker bestanden av blant annet skogsfugl.
– I løpet av alle disse årene har vi sjelden sett så mye mus i skogen som det er nå i sommer.
– Det er mye klatremus og markmus. Men i år er det også mye skoglemen, og det er et fenomen det går 10-15 år mellom hver gang vi observerer.
Rolstad forteller at mange turgåere i Sør-Hedmark har undret seg over rare blåsvarte mus som ligger døde i stier og bekker i skogen.
– Dette er skoglemen.
– Det blir gjerne sagt at rovdyra dreper skoglemen og vanlig lemen, men ikke spiser dem fordi de smaker vondt. Det kan være årsak til at turgåere ser mye døde skoglemen.
Men at skoglemenet smaker vondt og rovdyra ikke vil spise dem, er inntil videre en myte som foreløpig ikke er sjekket i ordentlige studier.
Hvorfor så mye mus?
Hvorfor er det så mye mus i år?
Mengden snø om vinteren er viktig for musebestanden. Er det et bra snødekke i skogen, overlever flere mus under snøen. Er det i stedet mye regn og kulde om vinteren, dør flere mus.
Dette er forskerne rimelig sikre på.
Men ellers vet forskerne lite om fenomenet smågnagerår.
Rolf Anker Ims, smågnagerspesialisten ved Universitetet i Tromsø, forteller at det foregår mye internasjonal forskning på fenomenet.
Noe av grunnen til at forskere er så opptatt av dette, er jo nettopp at de kan så lite om det.
– Mange populasjonsøkologer gransker fenomenet. Smågnagerne spiller en viktig rolle i økosystemet, både i forhold til vegetasjonen og som mat for predatorer. Derfor bør vi prøve å forstå dette bedre, sier Ims og legger til:
– Smågnagere kan også bringe med seg sykdommer. Noen av disse er farlige for mennesker, som musepest og harepest.
