– Det har blitt vanligere å høre om frykt for bjørn, blant annet i media, som noe som påvirker livskvaliteten til folk som bor eller oppholder seg, i områder med bjørn, sier Ole-Gunnar Støen, seniorforsker ved NINA. 

– I noen tilfeller betyr dette at folk som egentlig er veldig glad i skog og mark, unngår det fordi de er redde for å møte bjørn.

Nå viser det seg at det å gå tur i områder med bjørn sammen med en erfaren guide, er til svært god hjelp for folk som i utgangspunktet er redde for bjørn.

Skygger unna mennesker

For selv om brunbjørnen er et av de store rovdyrene i Skandinavia, og den skandinaviske bjørnebestanden har økt kraftig de siste 30 årene, viser forskning at det meste av frykten er ubegrunnet.

Bjørnen unngår gjerne å møte mennesker om den kan, og det er registrert svært få tilfeller i Skandinavia der brunbjørn har angrepet folk.

Gjennom forskningsprosjektet det Skandinaviske Bjørneprosjektet har forskere fra NINA, Lunds Universitet, Mittuniversitetet og Sveriges Lantbruksuniversitet gått sammen for å utvikle tiltak som kombinerer økologisk og psykologisk kunnskap for å takle frykt for bjørn fra personens eget perspektiv.

Forskerne har i stor grad basert seg på psykologisk teori om menneskers opplevelse av frykt.

• Les også:  Jakt gjør bjørnunger til mammadalter

Vil bedre livskvalitet

– Det er viktig at vi forstår hvilke faktorer som spiller inn når vi tolker en situasjon som farlig. For oss handler ikke dette om å endre menneskers innstilling til bjørn. Derimot ønsker vi å bidra til å gjøre uroen mer håndterbar ved å tilby verktøy til de som ønsker det, slik at de kan bedre sin livskvalitet, forteller Maria Johansson, professor i psykologi ved Lunds Universitet.

Opplevelse av frykt er satt sammen av flere ulike faktorer eller delvurderinger. Her er det flere ting som spiller inn, blant annet hvordan du opplever faren i et eventuelt møte med en bjørn, hvor forutsigbar den situasjonen er og hvor stor evne du har til å kontrollere din egen reaksjon. 

I studien har forskerne derfor prøvd å øke deltagernes forståelsen for bjørnens naturlige adferd og hvordan den reagerer i møte med folk. Videre har de instruert deltagerne i hvordan de bør oppføre seg nær bjørn.

Guidede turer virket positivt

Det som virket aller best var guidede gruppeturer i bjørnens egne leveområder. Turene ble organisert som gruppeturer, noe som ga deltagerne mulighet til å se at de ikke var alene om å føle frykt for bjørn.

Sammen med en guide fikk deltagerne gå tur i bjørnens naturlige habitat. De fikk enten besøke områder for tidligere møter med bjørn og se på fysiske spor etter bjørnen eller følge bevegelsene til en radiomerket bjørn som oppholdt seg i nærheten.

– Guiden, med mye erfaring fra arbeid med bjørn, viste seg å være svært viktig som en rollemodell for deltakergruppen. I samtaler underveis har han lagt vekt på å informere om bjørn med utgangspunkt i deltagernes individuelle behov, forklarer Johansson. 

– Dette gjorde deltagerne bedre rustet til å forstå både bjørnens adferd og hvordan de selv bør opptre ved et eventuelt møte.

• Les også: Blodtørstig julebjørn herjet i arktisk litteratur

Lærte om bjørneterreng

Såkalt eksponeringsterapi, som brukes for å behandle frykt for blant annet edderkopper og slanger, kan vanskelig overføres til større rovdyr. Det er derfor forskerne har foreslått å eksponere folk for dyrets naturlige leveområder, som et alternativ.

Det var viktig for deltakerne å få forståelse for at bjørnen selv velger seg et helt annet habitat, en annen type område å oppholde seg i enn de områdene hvor mennesker mer naturlig bruker når de går tur eller plukker sopp og bær.

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på turene. Mange var overrasket over at bjørnen oppholder seg i en annen type terreng enn det de selv ville valg for en tur i skogen, sier Støen.

Vil samarbeide med rovviltsentere og forvaltning

Et viktig steg videre nå er å finne måter å gjøre denne nye kunnskapen fra forskningen praktisk anvendbar.

– Her tror vi det er behov for en workshop med forvaltningen og de som arbeider med bjørn i praksis for å finne ut hvordan vi kan dekke det behovet folk har for å mestre sin frykt for bjørn. I noen tilfeller er det kanskje behov for mer sammensatte løsninger og individuelt tilpassede opplegg som strekker seg over tid, avslutter Støen.

• Les også: Hvorfor tåler ikke menneskekroppen dvale slik som bjørnen?

Referanse: 

Johansson, M: Tiltak for å mestre frykt for å møte bjørn. NINA Rapport 1491. Norsk institutt for naturforskning. 2018. Sammendrag.