Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Varmere vår gjør at hvitkinngjess tar i bruk en mer nordlig rasteplass på veien mot Svalbard. (Illustrasjon: Nick Pecker / Shutterstock / NTB scanpix)
Gjess tar klimagrep
Hvitkinngjess fra den Svalbard-hekkende bestanden reagerer på et varmere klima ved å raste lenger nord i Norge om våren. Gjessene justerer aktivt lærte tradisjoner etter klimaendringer.
Dette er konklusjonen i en studie gjennomført at en internasjonalt gruppe bestående av norske, nederlandske og britiske forskere. Studien viser at hvitkinngjessene har endret sin trekkrute i løpet av de siste 25 år.
I en vitenskapelig artikkel publisert i journalen Global Change Biology konkluderer forskerteamet med at endringen i trekkmønster skyldes at gjessene begynner å bruke en ny rasteplass om våren. Gjessene lærer om denne nye lokaliteten av hverandre og slik finner de en ny trekkrute.
Fra snø til gress
Dette er en av de første studiene som dokumenterer at ville dyr etablerer en ny tradisjon for å håndtere klimaendringene.
De migrerende hvitkinngjessene som tradisjonelt vårraster på Helgelandskysten på sin reise fra Storbritannia til hekkeplassene på Svalbard, har i dag Vesterålen som sitt hovedrasteområde.
– Det gir mening at også hvitkinngjessene nå har oppdaget Vesterålen, som fra før er en viktig rasteplass for kortnebbgjess på vei til Svalbard. Tidligere var det vanlig med snødekke på markene når gjessene ankom Norge tidlig om våren. I dag er det ofte nyutsprunget gress på landbruksarealene når gjessene ankommer, den mest næringsrike fasen for plantene, sier Ingunn Tombre, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Konklusjonene er basert på analyser og 45 år med registreringer gjennomført av NINA, Universitetet i Groningen, Norsk ornitologisk forening, Wildfowl & Wetlands Trust og St. Andrews Universitet.
Noen gjess holder seg til den tradisjonelle rasteplassen gjennom hele livet, slik som gåsa merket 3S (t.v.). Andre, slik som gåsa merket JL, endrer i ung alder til det mer nordlige området. Bildene er tatt etter at gjessene har fullført sin reise til Svalbard. (Foto: Jouke Prop)
Ungdommen leder an
– Det som overrasket oss mest var at det hovedsakelig er unge gjess som har gjort denne endringen, en trend som de ikke kunne ha erfart i løpet av sitt korte liv. Her er åpenbart læring av andre en viktig faktor. Studien viser også at de voksne og eldre individene også gradvis endrer trekket mot Vesterålen, selv om flere returnerte til sine tradisjonelle arealer på Helgelandskysten når de ble gamle, forteller Tombre og fortsetter:
– Dette mønsteret viser et komplekst sosialt system, som gjør at gjessene raskt kan kolonisere nye tilgjengelige lokaliteter. I motsetning til mange migrerende fuglearter, lever hvitkinngjessene i beste velgående selv om mange av deres opprinnelige og naturlige habitater er i rask endring.
Helgeland (t.v.) har vært det tradisjonelle rasteområdet. I løpet av de siste 25 årene har en økende andel hvitkinngjess oppdaget Vesterålen. (Foto: Paul Shimmings og Ingunn Tombre)
Trenger alternative områder
Årsaken til at hvitkinngjessene kan tilpasse seg klimaendringene, er tilgangen på alternative områder med tilstrekkelig mat til rett tid, uten å bli truet av menneskelige forstyrrelser eller rovdyr.
Tilgjengeligheten av alternative områder vil også kunne hjelpe andre dyr med å tilpasse seg klimaendringer, selv om dette ikke nødvendigvis er en garanti. Dyr som ikke er like utforskende og sosiale som gjess er, vil kunne bruke mye lengre tid på å oppdage slike alternative områder.
