Mer enn tusen egg er forsvunnet fra hettemåkekolonien i Bærum. En person er bøtelagt for en liten del av skadeverket.

– Et stort sjokk, sier Sine Dagsdatter Hagestad, masterstudent i marinbiologi ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo.

Som del av masteroppgaven om reiroverlevelse blant hettemåker overvåket forskningsprosjektet hun deltar i, 14 ulike kolonier.

Den største kolonien ligger på Geitholmen i Bærum kommune. I naturreservatet her hadde mer enn 600 måkepar reir.

Hver uke fra april besøkte Hagestad kolonien, blant annet for å holde oppsyn med kolonien og ta bilder med drone.

– Vi satte også opp et kamera utenfor kolonien for å få informasjon om forstyrrelser, for eksempel om predatorer som rovfugler, pattedyr og større måker. I andre kolonier satte vi opp kameraer inne i selve kolonien. Slike kameraer kan vi fjernstyre slik at vi kan se i alle retninger og zoome inn for å lese av ringene på merkede fugler, sier Hagestad.

15. mai var det 640 etablerte reir på Geitholmen. Totalt er det anslått at mellom 5.000 og 7.000 hettemåkepar hekker i Norge. Kolonien i Bærum utgjør dermed 10 prosent av alle hettemåker i landet.

Måkeeggene forsvant

Plutselig ble det stille i kolonien.

– Først oppdaget vi at det var mange flere fugler som hadde overnattet i noen av de andre koloniene vi overvåker, forteller Hagestad.

På overvåkingsbildene kunne Sindre Molværsmyr fra Norsk institutt for naturforskning observere mange flere fugler i andre kolonier 18. mai.

Da de sjekket bildene fra Geitholmen, oppdaget de hva som hadde skjedd. På dronebilder tatt 22. mai er 1.200 egg borte fra 400 av reirene, noe som endte med at hele kolonien kollapset.

– Først ble jeg sjokkert. Så tenkte jeg at konsekvensene av dette må vi dokumentere godt, sier Hagestad.

– Opplevelsen satte i gang masse følelser. Jeg tror alle blir knyttet til masteroppgaven sin, det er babyen din. Men aller mest er det utrolig trist for arten, sier hun.

Reirplukkingen ble anmeldt av Molværsmyr sammen med Statens naturoppsyn.

Ti prosent av hettemåkebestanden mistet ungene

Geitholmen er Norges nest største koloni av hettemåker, bare Tautra i Trøndelag har flere reir.

Antallet hettemåker i Norge er redusert med mer enn 80 prosent i løpet av de siste 30 årene og arten er vurdert som kritisk truet av utrydning på den norske rødlista.

– Konsekvensene av plukkingen er dramatisk. Til slutt vokste det opp bare en unge i kolonien på Geitholmen. Det betyr at ti prosent av de norske hettemåkene har mistet ungene sine, sier Hagestad.

Hettemåkene beskytter andre arter

Hun forteller at hettemåkekoloniene også er viktige for andre arter. Truede fuglearter som makrellterne og rødstilk hekker i koloniene og nyter godt av den kollektive beskyttelsen.

– Hvor kommer interessen for måker fra? Det er jo ikke den mest populære fuglearten?

– Jeg har ikke alltid vært måkeelsker. Som bachelorstudent var jeg mest opptatt av celler, proteiner og genetikk, svarer Hagestad.

Det endret seg under et utvekslingsopphold i Australia hvor hun tok fag som handlet blant annet om korallrev og bevaring av natur. Måkene fikk hun øynene opp for mens hun hadde arbeidspraksis i Sabima, en organisasjon som arbeider for å stanse tapet av naturmangfold.

– I Sabima jobbet jeg med et undervisningsopplegg for barn om sjøfugl. Da ble jeg kjent med folk som jobber med måker. Jeg fikk være med ut i Oslo og fange gråmåker for å ringmerke dem. Etter hvert fikk jeg egen ringmerkingslisens og nå merker jeg både måker og andre fuglearter.

Med ringmerkingen kan enkeltindivider følges gjennom livet. Også publikum kan delta i overvåkingen og registrere observasjoner på ringmerking.no.

– Når du leser av ringer kan du finne ut hvor fuglene drar, det er kjempespennende, sier Hagestad.

– Før var måker bare noe jeg så på himmelen og hørte skrike. Det er jo en greie i samfunnet at måker er irriterende. Så fikk jeg se dem på nært hold, lære om ulike overlevelsesstrategier og se hvor forskjellige individene er, sier Hagestad.

Hettemåkene er spesielt fine, synes hun.

Søt måke

– Det er den aller søteste måka! Når de har funnet en partner, er de veldig flørtete og følger etter hverandre. Hunnen gnir hodet mot hannen sitt bryst, akkurat som en god klem og han mater henne, forteller hun.

Hettemåkenes karakteristiske svarte hette forsvinner om vinteren, mens de får den tilbake til hekkesesongen. Innsiden av munnen er knall rød og brukes til å imponere hverandre.

Hagestad peker også på at ved å studere hettemåkene, kan vi lære noe om tiltak som fungerer for å beskytte bestanden og kanskje hjelpe oss med løsninger for andre truede arter.

– Hettemåkebestanden er i fritt fall, neste trinn er utryddelse, sier hun.

Et tiltak kan være flytende hekkeplattformer. Et annet feller for mink der den er et problem.

Alvorlig miljøkrim-sak

For eggplukkingen på Geitholmen er gjerningsmannen ilagt en bot på 30.000 kroner for plukking av 30–40 egg, som han har tilstått å ha fjernet.

Hagestad mener Geitholmen-saken viser at miljøkriminalitet ikke har den prioriteringen den bør ha i Norge.

– I en annen sak, som handlet om flytting av ett fiskemåkereir, altså en mindre truet art, ble boten på 10.000 kroner, påpeker Hagestad.

Med tanke på alvorlighetsgraden i Geitholmen-saken håper hun saken tas videre.

Birdlife Norge (tidligere Norsk ornitologisk forening) har sendt en anmodning til Økokrim om å ta saken til retten.

Organisasjonen beskriver saken som «en av de mest alvorlige miljøkriminalitetssakene mot truede arter i Norge gjennom tidene.»

– Hettemåker er en spesielt viktig art i økosystemet. Mister vi den, mister vi også mange andre arter, sier Morten Helberg, rådgiver hos Birdlife Norge og høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold.

Makrellterner og vadefugler som rødstilk, strandsnipe og tjeld er blant artene som gjerne søker beskyttelsen som hettemåkekoloniene kan gi.

På Geitholmen var det også en sjeldenhet i år. Et par svartehavsmåker ble observert rugende på reir. Denne arten er hittil ikke registrert hekkende i Norge.

– Det at hettemåkene nå regnes som kritisk truet, betyr at vi står i reell fare for å miste arten, påpeker Helberg.

Årsakene til at bestanden minker, er flere: Færre insekter, virvelløse dyr og fisk i havet betyr mindre mat for fuglene. Ødelagte våtmarker er en annen.

– 2022 så ut til å bli et godt hekkeår for hettemåkene, så at noen har fjernet egg nå, blir ekstra alvorlig, sier Helberg.

– Jeg er redd mine barn og barnebarn ikke kommer til å få se hettemåker når de vokser opp. Veldig mye natur forsvinner i rasende fart, sier han.

Vi må snakke mer om måker – og annen natur

Hagestad tror mer kunnskap kan hjelpe oss å godta at måkene lever nær og sammen med oss.

Alle er kanskje ikke klar over at det er forskjell på de ulike artene? Alle måkeartene har forskjellig adferd, derfor også ulike utfordringer og ulike løsninger.

Du trenger ikke være redd for kebaben din om du møter en hettemåke.

– De stuper ikke mot mennesker slik gråmåker kan gjøre, sier Hagestad.

Hettemåke er den av måkeartene som er regnet som sterkest truet av utryddelse.

– Mange har forstått klimakrisa, men naturkrisa mangler fremdeles mye mer oppmerksomhet, sier hun.

73 fuglearter regnes som utrydningstruet i Norge, 11 av dem er kategorisert som kritisk truet, heriblant hettemåke.

– Selv jeg som var bachelorstudent i biologi, hadde veldig lite kunnskap om fugler og bevaringsbiologi generelt. Jeg savner mer fokus på bevaring og forvaltning av naturen i Norge allerede på bachelornivå, sier Hagestad.

Etter opplevelsen med hettemåkene på Geitholmen fikk hun et enda sterkere engasjement for å ta vare på naturen.

– Jeg vil bruke det engasjementet for det det er verdt og sørge for å bidra med kunnskap om økologi og natur, blant annet gjennom media og sosiale medier, sier hun.

Kritisk truet art i Norge

Hettemåken, med sin karakteristiske mørkebrune hette, er en av våre minste måkearter, og den som er mest knyttet til ferskvannssystemer. Arten hekker spredt i hele Norge.
Les om hekkemåker på artsdatabanken.no

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  «Hans» var dyrare enn noko ekstremvêr før. Framtidige katastrofar kan bli meir forutseielege

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER