– Nordmenn har mistet sansen for det enkle friluftslivet.

– Hyttefolkets definisjon av enkelt hytteliv i dag dreier seg om innlagt vann og strøm, oppvaskmaskin og varmekabler i innkjørselen – moderne innretninger som gjør at vi kan slappe av mest mulig på hytta, sier Carlo Aall ved Vestlandsforsking.

Han har ledet forskningsprosjektet «Leisure and Sustainable Development: part of the problem or part of the solution?» som blant annet har studert utstyrshysteri knyttet til friluftsklær, hytter store som hus, trefotssyken blant båtfolket og bilen som et tredje hjem på veien mellom hus og hytte.

– Det mest fascinerende er at dagens behov for et enkelt hytteliv framstår like viktig som det ble opplevd tidligere, men det har motsatt konsekvens.

– Mens det gamle, enkle hyttelivet innebar spartanske forhold og lavt konsum, preges hytteliv i 2011 av høyere konsum og økt energibruk, noe som fører til større miljøproblemer, forklarer Aall.

Giftige fritidsklær

Forskerne fulgt opp en nasjonal undersøkelse av forbruk knyttet til fritidsaktiviteter som de samme institusjonene gjennomførte i perioden 2005–2007. Denne undersøkelsen viste klart at forbruk og miljøpåvirkning fra fritidsaktiviteter har økt betydelig de senere årene.

Nå har forskerne studert fire typer fritidsaktiviteter, og produkter knyttet til disse, for å finne årsaker til denne utviklingen. 

Den første undersøkelsen dokumenterte en dobling i importen av fritidsklær i løpet av skarve fem år, fra 2001 til 2006.

– Vi ser blant annet at økning i antall spesialiserte produkter til eksempelvis skigåing og sykling, har medført økt forbruk. Mange av produktene som er laget med syntetiske stoffer som gore-tex, har kort levetid og må byttes ut ofte.

– Dessuten bruker vi stadig flere produkter basert på teknologi som er eller kan være miljøskadelig. Gore-texhysteriet er et godt eksempel. Svært få forbrukere stiller spørsmål ved disse produktene, selv om vi vet at de oftest inneholder miljøskadelige stoffer som nesten er umulig å bryte ned i naturen.

– Nordmenns tanke om et uskyldsrent friluftsliv gjør oss til sløve forbrukere. Vi er mye flinkere til å stille miljøkrav til varer vi bruker i hverdagen, mener Aall.

Dreieskive i hyttegarasjen

2007 var et merkeår for det norske hyttelivet. Da tok hytta igjen huset i gjennomsnittsstørrelse. Enkle kår er byttet ut med varmekabler som kan styres med en tekstmelding.

I nasjonalsangen vår vil den norske mann i hus og hytte beskytte naturen. Den moderne hytteturist er mer opptatt av dreieskive i garasjen, som snur bilen og dermed gjør utkjøring på vei til nærmeste skianlegg til en lek.

– I undersøkelsen spurte vi ganske forsiktig om hyttefolkets forhold til miljø. Flertallet trakk fram manglende sortering av søppel på hytta som det største miljøproblemet. Det er ganske interessant at ingen vurderte miljøaspektet ved at hytta deres på 200 kvadratmeter krever atskillig mer energi enn hjemmet deres, sier Aall.

– Når et gjelder endringene i hyttebruk, er et hovedproblem rett og slett at nordmenn har for god råd. Valg av oppvaskmaskin med trippel A-merking eller varmepumpe til hytta har ingen reell effekt på miljøregnestykket, det er forbruket vårt som er problemet, mener han.

Forskerne mener også at hyttetrenden delvis blir styrt av utbyggerne, som ofte satser på store høystandardhytter. Fenomenet blir gjerne forklart med at byfolk, som har trange leiligheter, vil ha det romslig på hytta. 

– Denne teorien har vi undersøkt og motbevist. Folk med store hus foretrekker også store hytter. Vi tror det er et marked for mindre og enklere nye hytter, men det tilbys i liten grad, sier Aall.

1000 hestekrefter i hekken

Prosjektet har også studert fritidsbåtbruken. Den norske fritidsflåten vokser raskt, fra rundt 400 000 båter i 1993 til omtrent 1 000 000 i 2008. Samtidig øker gjennomsnittsstørrelsen og utstyrsnivået.

Motorinstallasjonene blir stadig større. Fritidsbåter med bortimot 1000 hestekrefter bak, eller under dekk, er ikke uvanlig lenger.

Trefotssyken er et kjent begrep blant båtfolket. Denne “lidelsen” handler om alle båteieres lyst til å ha en båt som er bare litt større enn den de allerede har – og «litt» defineres gjerne som tre fot.

– Problemet i Norge er at vi har så mange penger at trefotssyken får spesielt stor effekt nå. Det virker som om hvem som helst når som helst kan kjøpe seg en litt større båt. Igjen mener vi å se en tendens til at tilbudet på markedet langt på vei overstiger båtfolkets reelle behov.

– En annen konklusjon er at fritidsbåter og bruken av disse generelt er lite undersøkt, forklarer Aall.

Bilen som det tredje hjem

Sist, men ikke minst, har forskerne studert hva stadig flere hytter og båter har å si for persontransport og bruken av privatbil.

I prosjektet argumenteres det for at den norske hytta eller båten er i ferd med å bli et “second home” for eierne – et feriested med like god standard som i hjemmet.

– Bilen er i ferd med å bli vårt tredje hjem, der vi tilbringer tiden på reise mellom det første og det andre hjemmet. Undersøkelsen viser at de som har hytte noen timers reise fra hjemmet, stort sett alltid bruker privatbil til hytta.

– Et viktig funn i undersøkelsen er at man må tenke dør til dør-transport hvis man skal tilrettelegge for kollektivtrafikk fra Oslo til for eksempel Geilo, der reisen fra hjem til togstasjon og fra togstasjon til hytta er den kritiske faktoren – ikke togtilbudet mellom Oslo og Geilo.

– Årsaken er at transportbehovet ikke bare omfatter personer. Familiene skal også ha med seg flere par ski til hver, pluss mat og klær, sier Aall.

Han peker videre på at også bilparken preges av et stadig større sprik mellom behov og tilbud.

– I bygda her jeg bor, har vi et alpinanlegg liggende rett utenfor sentrum. For et par tiår siden var det helt normalt at folk gikk til dette anlegget. I dag bruker folk bil, og de hevder til og med at de må ha en SUV for å komme fram. Det er selvfølgelig bare tøys, med gode vinterdekk kan du kjøre hva som helst opp dit, sier Aall.

Den lille og den store debatten

Forskerne har også vurdert hva som kan gjøres for å redusere miljøproblemene som dette økte fritidsforbruk innebærer, og konkluderer med at løsningen må være todelt.

I første omgang er det viktig at forbruket knyttet til fritid dreies i mer miljøvennlig retning, eksempelvis ved bevisstgjøring og miljømerking av produkter. Men det må større endringer til for at friluftslivet skal bli bærekraftig.

– Det er naivt å tro at friluftslivet kan gjøres virkelig bærekraftig bare ved å innføre svanemerking av hytter eller båter. Den største negative miljøeffekten fra friluftslivet henger sammen med økonomisk vekst som gir økt konsum.

– Men den lille debatten for å bevisstgjøre forbrukerne, kan lede til den store debatten. En slik utvikling er viktig fordi konsumet knyttet til fritid øker voldsomt i den vestlige verden, og innebærer risiko for å bli et alvorlig miljøproblem, avslutter Aall.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk miljøforskning mot 2015 (MILJO2015)