Dersom alle Oslo-borgere reiser på hytta i påsken, reduseres byfolket med 40 prosent. (Foto: Shutterstock)
Dersom alle Oslo-borgere reiser på hytta i påsken, reduseres byfolket med 40 prosent. (Foto: Shutterstock)

Bruker mer tid på hytta

Tusenvis reiser til hytta i påsken. Nordmenn bruker mer tid på bygda enn noen gang før. Til tross for at folk flest bor i byer.

Published

DEMOSREG

Forskningsrådets program for demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG) skal stimulere til økt kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk. Særlig vekt skal legges på politikk- og styringsrelevant forskning.
 

Om prosjektet

«Conceptions of centre and periphery and and the transforming power of mobility» ble ledet av førsteamanuensis Winfried Ellingsen ved Agderforskning i perioden 2007–2010. Prosjektet er støttet med midler fra DEMOSREG-programmet i Norges forskningsråd. Temaet for prosjektet har vært å undersøke på hvilken måte hyttemobiliteten forandrer våre forestillinger om sentrum og periferi, og hvilken betydning denne mobiliteten har for hyttekommunene.

 

Påsken står for dør, og tusenvis av nordmenn valfarter utenbys. Mange reiser til hytta, enten ved kysten eller på fjellet.

– Halvparten av nordmenn har tilgang til en hytte, kan førsteamanuensis Winfried Ellingsen ved Agderforskning fortelle.

Han kaller det særnorsk.

– Vi reiser mer på hytta enn noen andre land utenfor Norden. Hyttene brukes året rundt, og kanskje aller mest i påskedagene.

Ifølge Ellingsen bruker nordmenn mer tid på bygda enn noen gang før, tross urbaniseringen av den permanente bosettingen.

–Mye av forklaringen ligger i økt fritid, den generelle velstandsutviklingen og ikke minst den økte hyttebruken, sier Ellingsen.

Myteknuser

I et treårig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd har han undersøkt 200 perifere kommuner, samt gjort casestudier av de fire hyttekommunene Bykle, Kragerø, Lesja og Frosta.

Ellingsen avliver en del myter.

– Jeg mener det ikke gir mening å se de siste tiårene som preget av en uavbrutt sentraliseringsprosess. Ved å studere nordmenns folkeregisterte bosted kan en jo få inntrykk av nettopp det.

Beregninger fra studien viser at dersom alle Oslo-borgere drar på hytta i påsken, vil befolkningsmengden i Oslo kommune reduseres med snaue 40 prosent (over 200 000 innbyggere). Befolkningstallet i Trysil øker derimot med 230 prosent, fra 6782 til 22 514 forteller Ellingsen.

– Også mange av de andre utkantkommunene får fordoblet folketallet når hyttefolket regnes inn i folketallet. Aller mest tydelig er dette for de om lag 21 kommunene som faktisk har flere fritidsboliger enn faste bosatte.

Viktig politisk innspill

Han mener derfor at prosjektet er et viktig politisk innspill.

– Vi er mer mobile enn vi tror. Ved å reise til hytta, tar vi hele landet i bruk. Mange rikspolitikere opprettholder myten om sentraliseringen av Norge.

Ifølge Ellingsen er det mer fruktbart å se på hvordan samspillet mellom by og land arter seg for å forstå forandringer i den norske befolkningens mobilitet og flyttemønstre.

– Kommuner som ifølge Folkeregisteret nærmest er avfolket, og kanskje er sparsommelige befolket på den mørkeste vinteren, myldrer av folkeliv fra påsken og utover sommerhalvåret. Kan det være at de statlige overføringene til kommunene kanskje kan korrigeres noe for størrelsen på fritidsbefolkningen? antyder Ellingsen.

Norges første hyttestatistikk

Førsteamanuensis Winfried Ellingsen. (Foto: Agderforskning)
Førsteamanuensis Winfried Ellingsen. (Foto: Agderforskning)

Forskergruppen har utarbeidet Norges første komplette hyttestatistikk. Her finnes blant annet opplysninger om eierskap og hytteeieres bostedsadresse.

– Verktøyet gir kommunepolitikere en unik mulighet til å se hvor hytteeierne faktisk kommer fra. Jeg så nylig at lokalpolitikerne i hyttekommunen Bykle la bystyremøtene til Kristiansand, en forklaring kan være at de fleste hytteeierne har sin folkeregisterte adresse her. Det gir hyttefolket mulighet til å involvere seg i lokalpolitikken.

Ellingsen har undersøkt i hvilken grad hytteeierne er involvert i kommunens anliggende. Det er fortsatt få kommuner som legger til rette for å trekke inn fritidsbefolkningen i utformingen av politikk.

– Hytteeiere er på ulike måter opptatt av sin hyttekommune. Men muligheten til å bli hørt er betinget av kommunenes vilje til å trekke inn fritidsbefolkningen i utforming av lokal politikk, gjennom blant annet høringer, møter og involvering av velforeninger.

Likevel bidrar hyttebeboerne til betydelig verdiskapning i kommunene gjennom skatteinntekter, de skaper sysselsetting og nye inntekter for det lokale næringslivet. De bidrar dessuten til utviklingen av lokal infrastruktur.

– Selv om de fleste ønsker innflytelse, er det som oftest på forhold som angår dem direkte. Som at de for eksempel slipper å kjøre langt for å tømme søppel, eller at det finnes båtparkering nær butikken. De færreste setter seg inn i kommunens politikk og leser arealplaner, påpeker han.

Kommunale utfordringer

Kommuner som innfører eiendomsskatt kan oppleve et dilemma siden grunnprinsippet for skatt er at man ikke kan innføre skatt uten medvirkning fra de personene man krever skatt fra.

Samtidig utfordres hyttekommunenes tjenesteytelse gjennom økte behov for pleie- og omsorgstjenester. Kommunene har en lovpålagt plikt til å yte helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, også hyttefolket.

– Ikke minst vil Samhandlingsreformen som nå ligger på bordet, overføre en rekke kostnadskrevende helsetjenester til kommunen som også skal tilbys deltidsbefolkningen. Det krever nye arbeidsformer og ressurser, avslutter Ellingsen.

Lenke:

Forskningsrådets program Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG)