Norske og franske forskere har gjennom flere studier prøvd å finne ut hva som påvirker vårt valg av transportmiddel og hva som skal til for at vi velger kollektivt og miljøvennlig.

Forskere har spurt representative utvalg av innbyggere i Oslo og Paris om valg av transportmiddel.

De fant ut at kvinner, unge og personer med høyere utdannelse som ikke hadde egen bil, velger kollektivt, mens middelaldrende og eldre menn med lavere utdanning og egen bil, velger bilen.

Franskmenn er generelt litt flinkere til å velge kollektivt enn nordmenn.

– I Oslo velger 70 prosent private transportmidler hyppigst, og da spesielt bil. I Paris er det en noe lavere prosentandel som bruker private transportmidler hyppigst.

– Det som har størst betydning for transportvalgene, er om vedkommende har egen bil. De som har bil, bruker den selv om kollektivtilbudet er godt utbygget, forteller professor Torbjørn Rundmo ved NTNU.

– Det mest effektive virkemiddelet for å få folk til å bruke miljøvennlig, kollektiv transport i byene, er derfor restriksjoner på bilbruken. Å gjøre kollektivtilbudet bedre eller billigere har en effekt, men den er begrenset.

Restriksjoner framfor bedre kollektivtilbud

Restriksjoner på bilbruken kan gjøres i form avgifter eller ved forbud.

– Avgifter på for eksempel bompassering og parkering har en viss effekt, men skal det monne og få folk til å gå over til kollektive transportmidler, må avgiftene bli så høye at det slår sosialt skeivt ut på en uakseptabel måte. Forbud mot bilbruk i sentrum og særlig i rushtiden er bedre, mener Rundmo.

Studien viser at avstand fra jobb til kollektivtilbud har en viss betydning for om vi velger kollektivt. Forskerne forklarer dette med at folk har flere måter å komme seg til kollektive transportmidler på hjemmefra, men det har de gjerne ikke fra jobb.

De som deltok i undersøkelsen ble også spurt om hvor mye de prioriterte en rekke forhold som kan påvirke valg av transportmiddel.

– Det viste seg at respondentene kunne deles i to grupper. Den første gruppa var de som prioriterte fleksibilitet og komfort under reisen, og den andre gruppa de som la mest vekt på helse- og miljøvirkninger og på at de kollektive transportmidlene er tilgjengelige, forteller Rundmo.

– En av årsakene til at et enda mer tilgjengelig og miljøvennlig kollektivtilbud har begrenset effekt er at den gruppa som legger vekt på disse forholdene, allerede benytter kollektive transportmidler. De som prioriterer fleksibilitet og komfort under reisen, legger lite vekt på miljøaspekter og på kvaliteten på kollektivtilbudet.

Reell risikooppfattelse

Hvordan er så vår vurdering av risikoen knyttet til bruk av ulike transportmidler? Og påvirker det vårt valg av transportmiddel slik forskere har trodd?

Forskerne gjennomførte i 2009 spørreundersøkelser blant innbyggerne i de to storbyene Oslo og Paris og de mellomstore byene Kristiansand og La Rochelle.

De har spurt hvor utrygge vanlige folk føler seg når de reiser med et transportmiddel, både kollektivt med for eksempel T-bane, buss og taxi og privat med bil, motorsykkel og sykkel eller til fots.

Spørsmålene omfattet både risiko knyttet til ulykker og tilsiktede handlinger fra andre slik som terrorangrep og ubehagelige hendelser som vold, trusler og kriminalitet.

– Studien viser overordnet at folk har god forståelse av risiko. Vi vet at det er farligere å kjøre motorsykkel enn bil, og stort sett føler vi oss trygge når vi ferdes i trafikken både med private og offentlige transportmidler, sier forsker Aslak Fyhri ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Yrkessjåfører mer utrygge

Forskning fra tidlig på 1970-tallet viste at profesjonelle har en mer rasjonell tilnærming til risiko enn det vanlige folk har. Ingen har studert om dette gjelder innen transport.

Forskerne har derfor inkludert personer som jobber med persontransport i sine studier. De har spurt ansatte i Norges Taxiforbund, Norges Lastebileier-Forbund og Oslo T-banedrift om hvordan de oppfatter risikoen både i jobbsammenheng og som reisende.

I Frankrike var det kun bussjåfører som var med i denne delen av studien.

– Undersøkelsen viser at profesjonelle ikke slår av følelsene og bare vurderer nytte, risiko og kostnad når de er på jobb. De opplever at risikoen er høyere enn det vanlig folk gjør og føler i større grad frykt, men den er vel begrunnet, for de er redde for det som faktisk skjer dem i jobben.

– De som er mest utrygge, er de som opplever mest ubehagelige hendelser fra passasjerer, og bussjåfører er de som føler seg mest utrygge, forteller Fyhri.

– Når sjåførene selv er reisende, er de bedre enn vanlige folk på å skille mellom risikoen knyttet til ulike transportmidler. De rapporterer større risiko for ubehagelige hendelser på offentlig transport og større ulykkesrisiko for private transportmidler enn det vanlige folk gjør.

Franskmenn mer utrygge

Forskerne har også sett på om det er forskjell mellom franskmenn og nordmenn, og resultatet overrasket dem.

– Vi hadde trodd franskmenn var mer nonchalante, men det stemmer ikke. De følere seg heller mer utrygge. Det gjelder både vanlige folk og yrkessjåfører, sier Fyhri.

Han tror det kan skyldes at risikoen innen transport har vært høyere i Frankrike.

– Det eneste transportmiddelet som skiller seg ut er taxi. Der føler vi nordmenn oss like utrygge som franskmenn. Vi vet ikke hvorfor det er slik, det kunne vært interessant å studere det nærmere, sier han.

Vil forstå hva som påvirker valgene

Kunnskap om hvordan folk oppfatter risiko i forbindelse med at de ferdes i trafikken med private og offentlige transportmidler er nyttig i flere sammenhenger.

– For det første kan det være en barriere for å reise kollektivt og miljøvennlig. For det andre kan graden av opplevd risiko når man bruker personlige transportmidler, bidra til risikokompensasjon. Dersom vi føler oss for trygge, blir vi uansvarlige i trafikken, sier Fyhri.

– I tillegg er det slik at vi ut fra et velferdsaspekt ikke skal føle oss utrygge. Trygghet er et gode i seg selv.

Denne typen forskning kan også være verdifull for dem som driver med krisehåndtering og risikokommunikasjon. Dersom det hadde vist seg at folk opplevde risikoen som høy og følte seg utrygge uten grunn, ville det vært noe myndighetene kunne tatt tak i.

TØIs forskning viser imidlertid at folk føler seg trygge og at risikoopplevelsen ikke påvirker valg av transportmiddel. Heller ikke NTNU og Sintef har funnet en slik sammenheng.

– Utrygghet knyttet til bruk av transportmidler er altså ikke et stort samfunnsproblem. Det betyr at man har nådd målene om at folk skal føle seg trygge ved bruk av ulike typer transportmidler. Hvis det var farlig og man hadde ran og drap på T-banen, kunne det gått utover folks ønske om å bruke den, sier Fyhri.

Han understreker at det likevel kan være grupper blant de spurte som følger seg utrygge, og for dem kan det være et velferdsproblem.