I løpet av de siste 10–15 årene har det skjedd en rekke endringer i sivilsamfunnet. Mange organisasjoner har mistet medlemmer, givere, lokallag og frivillige.

Trygve Gulbrandsen og Guro Ødegård har undersøkt hvordan organisasjonene tilpasser seg disse endringene.

– Det er ikke lenger like viktig å støtte organisasjoner som ivaretar samfunnshensyn og verdier, sier Gulbrandsen.

Forskerne har intervjuet toppledere i 15 ulike frivillige organisasjoner. Funnene presenteres i rapporten Frivillige organisasjoner i ny tid.

Svekket lojalitet

Det er særlig hos de tradisjonelle organisasjonene at medlemstallene synker. Samtidig har det dukket opp nye organisasjoner som appellerer mer til folks personlige behov, og det er disse som klarer seg best.

– Det er derfor relativt nye organisasjoner som Kristen Idrettskontakt (KRIK) og Seniordansforbundet har blitt så populære – de appellerer til medlemmenes private behov, med tilbud om spennende aktiviteter og sosiale sammenkomster.

– En leder i en kristen organisasjon opplever at folk er mindre lojale enn før. Tidligere har mange trofast stilt opp med kollektbøssene for å samle inn penger til organisasjonene, mens nå shopper de rundt.

– De ser an hvor de trives best, hva som finnes av aktiviteter eller hvor barna har flest venner, forteller Gulbrandsen.

Avhengig av støtte?

Forskerne har også undersøkt hvordan den offentlige frivillighetspolitikken påvirker organisasjonene. Frivillige organisasjoner har hatt gode kår, men den generøse politikken skaper også noen dilemmaer.

Blant annet kan for strenge krav fra myndighetene presse organisasjonene i retning av å bli utøvere av offentlig politikk, i stedet for nytenkende entreprenører på det frivillige feltet.

– Enkelte organisasjoner mottar støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet eller Helsedirektoratet til tiltak for å forebygge helseplager i befolkningen.

– Avhengigheten av denne støtten kan få organisasjonene til å opptre som en slags forlenget arm for departementets helsepolitikk, sier Gulbrandsen.

Sosiale medier viktig

Måten organisasjonene arbeider på har også forandret seg, – spesielt med tanke på bruk av sosiale medier.

Særlig ungdoms- og aktivistorganisasjoner bruker Facebook og Twitter som verktøy for å nå ut med informasjon til medlemmer, presse og politikere.

– Dette betyr mye for organisasjonenes synlighet, og for å mobilisere egne medlemmer, oppnå politisk innflytelse og legitimitet i offentligheten, forteller Guro Ødegård.

Hun viser til Natur og ungdom som har utviklet målrettede strategier på hvordan de bruker Facebook, Twitter og blogg.

– Natur og ungdom formidler sine standpunkter på Twitter, en kanal pressen forholder seg til. For dem er sosiale medier en viktig politisk arena, og de legger mye arbeid i det. De har blant annet en pressevakt fra kl.07 som er aktiv hele dagen, sier Ødegård.

I motsetning til Twitter, som gjerne brukes for å nå ut til media og politikere, er Facebook en kanal for informasjon til medlemmene.

– Mange organisasjoner bruker Facebook for å nå sine medlemmer direkte med informasjon, og dette sprer seg fort. Man trenger ikke lenger å gå på medlemsmøter for å finne ut av hva som skjer, det er bare å logge seg på Facebook, mener hun.

Ødegård påpeker at organisasjonenes bruk av sosiale medier har utviklet seg i rekordfart.

– Dette er en del av fortellingen til det nye frivillige organisasjonssamfunnet, sier hun.

Referanse:

Trygve Gulbrandsen og Guro Ødegård: Frivillige organisasjoner i ny tid, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2011:1. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Kulturdepartementet.