Velstandsveksten i Vesten har ikke medført en tilsvarende vekst i livskvaliteten.

Dette er et paradoks som studeres nærmere i mye av det som omtales som lykkeforskning.

Budskapet synes å ha fått økt relevans i kjølvannet av både finans- og miljøkrisen.

De omfattende temaene som reises i forbindelse med miljøkrisen åpner opp for radikal tenkning rundt den samfunnsøkonomiske kursen i vestlige samfunn.

Tverrfaglig

Lykkeforskning er en tverrfaglig forskningsdisiplin som fremmer flere mål for utvikling og fremskritt utover de rent økonomiske. Subjektive vurderinger og emosjonelle aspekter tas også i med i beregningen.

Feltet er basert på ulike forskningstradisjoner, som blant annet positiv psykologi, økonomi, hjerneforskning, statsvitenskap, sosiologi og filosofi.

I en ny rapport utgitt ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, ser Jill Loga på sammenhengen mellom frivillighet, kultur og lykke.

Tillit

På samfunnsnivå er det ikke tvil om at kultur og frivillighet er svært viktige for lykke og livskvalitet.

Dette er to vesentlige faktorer i det som regnes som gode, stabile og demokratiske samfunn.

– Frivillig sektor er ikke kun ulønnet arbeid og en “gratis” del av velferdssystemet.

– Vel så viktig er det at organisasjonene er en arena for å danne sosiale forbindelser og at de fungerer som “skole i demokrati” for den oppvoksende slekt, sier Loga, som til daglig jobber ved Uni Rokkansenteret i Bergen.

Årsak og virkning

Kultur og frivillighet ses i noen sammenhenger som både årsak og virkning for kvaliteten i et samfunn.

Lykkeforskningen identifiserer “lykkelige samfunn” som demokratiske, tillitsfulle, stabile, inkluderende og kjennetegnet av desentralisert myndighet.

Å leve i slike samfunn er den viktigste forutsetningen for enkeltindividers livskvalitet.

Kjennetegnet ved den nordiske demokratimodellen, som fremheves i lykkeforskningen, er det brede organisasjonslivet og dets betydning for tillit.

– I den internasjonale lykkeforskningen fremheves nettopp tillit som vesentlig i arbeidet med å bygge en bærekraftig økonomi, et stabilt samfunn og tilfredse borgere, påker Loga.

– Hvorvidt enkeltmennesker opplever lykke og livskvalitet har sterk sammenheng med det samfunnet de lever i. Tillit kan derfor sies å være et kjernepunkt i spørsmål om samfunnskvalitet, fortsetter hun.

Lykkelige frivillige?

Det finnes noe, om enn lite, forskning som ser på effekten av frivillig deltagelse på opplevd lykke på individnivå.

– Her er forskningen noe mer sprikende. Det er metodiske utfordringer når det gjelder måling av positive effekter av deltagelse i kultur og frivillighet på individnivå, sier Loga.

Alder og livssituasjon er avgjørende for hvorvidt frivillig engasjement har en positiv effekt for livskvaliteten.

Spesielt eldre og ungdom opplever økt livskvalitet i forbindelse med frivillig deltagelse, noe som kan ses i sammenheng med økende individualiseringsprosesser der selvrealisering står i sentrum.

I tillegg kan frivillig deltagelse ha en sosialiserende og sosialt utjevnende effekt. Når det gjelder voksne personer, er sammenhengen mellom frivillig deltagelse og økt livskvalitet mer tvetydig.

– En forklaring kan være tidspresset denne aldersgruppen opplever. Hvis man allerede strever med å sjonglere krav fra flere hold, kan frivillig arbeid oppleves som en plikt og dermed også ha en negativ effekt på livskvaliteten, utdyper Loga.

Vitenskapelige årsakssammenhenger

Foreløpig er det vanskelig å påvise vitenskapelige årsakssammenhenger om betydningen av kultur og frivillighet for livskvaliteten, ut fra den foreliggende forskningen.

Dette henger sammen med at lykkeforskning bygger på en ny tilnærming, og at det av denne grunn foreligger lite forskning på feltet. Likevel finnes det liten tvil om at en stor og levende kultur- og frivillig sektor har innvirkning på lykkenivået i et samfunn.

– Å bevare og styrke aktivitetene innen kultur og frivillighet vil være et bidrag til å styrke livskvaliteten, først og fremst for å bevare og styrke et allerede godt samfunn, men også med tanke på sosial utjevning.

– Dersom kulturlivet og frivillig sektor utgjør en kilde til økt livskvalitet – også på individnivå – er det viktig at alle i samfunnet får mulighet til å ta del i dette, avslutter Loga.

Bakgrunn:

Rapporten “Livskvalitet” er en kunnskapsoversikt over forskning om betydningen av kultur og frivillighet for livskvalitet, helse og trivsel, både på individ- og samfunnsnivå.

Tre felt belyses: fremveksten av det nye forskningsfeltet om lykke, frivillighetens betydning for livskvalitet og sammenhengen mellom kultur og livskvalitet.

Referanse:

Jill Loga: Livskvalitet – Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke. En kunnskapsoversikt, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2010:1.