Selv om elver er regulert så har folk et forhold til disse. De sykler, fisker og bader – eller bare kikker på elva, som her på dette bildet av den regulerte elva Nea i Trøndelag. (Foto: Berit Köhler)
Selv om elver er regulert så har folk et forhold til disse. De sykler, fisker og bader – eller bare kikker på elva, som her på dette bildet av den regulerte elva Nea i Trøndelag. (Foto: Berit Köhler)

Kan elva leve for både folk og kraftprodusenter?

I USA er det vanlig å ta hensyn til friluftsliv og folks tilknytning til vassdrag som blir regulert til kraftproduksjon. Nå undersøker forskere elva Nea i Trøndelag for å finne balansen mellom folkelig bruk, miljø og kraftproduksjon.

Publisert

Elvene er bra for helsa og trivselen vår og for naturen. Samtidig er elver regulert for produksjon av kraft.

– Elver og vassdrag har stor betydning for både energiproduksjon og for folks varierte naturopplevelser, sier seniorforsker Margrete Skår i Norsk institutt for naturforskning.

Forskerne har undersøkt elva Nea i Trøndelag. Målet er å finne gode løsninger for miljøet, for folk som bruker elva og for kraftproduksjonen som pågår der.

Det er forskningssenteret for miljøvennlig energi, HydroCen, som står bak utviklingen av det de kaller utvidet miljødesign. Det handler om å ta vare på flere interesser samtidig i regulerte elver.

Må ta hensyn til friluftslivet

I Norge, som i mange andre land, er det lovfestet at man må ta hensyn til friluftslivet og landskapet når vilkårene for kraftproduksjon i elva blir endret. Men tiltakene handler oftest om forholdene for fisken i elva og de som fisker den. Myndigheter og kraftprodusenter har hatt lite fokus på hva elvene betyr for tilhørighet, turgåing og fritidsaktiviteter.

- I USA har det lenge vanlig å gjøre undersøkelser om både fiske, padling og båtliv knyttet til regulering av vassdrag. Estetikken har også fått økt oppmerksomhet, sier Skår.

Nea er kjent som et ørretvassdrag, og det er vannkraftproduksjon i flere kraftverk i elva. I en toårsperiode vil forskerne jobbe med ulike prosjekter i elva.

Flere går tur enn fisker

Målet er at forskningsresultatene fra denne elva skal gi svar som også gjelder for andre norske elver med vannkraft.

Nea er først og fremst kjent som en fiskeelv. I denne nye studien har forskerne undersøkt hvilke andre aktiviteter som også foregår.

– Det er både padling, bading, turgåing, skøyting og sykling, og noen bruker også området som utkikksted for å se på dyre- og planteliv. Mange sier at det å oppholde seg ved elva gir ro og nedstressing, selv om de nødvendigvis ikke gjør noe spesielt, forteller Skår.

Elva brukes av barnehager og skoler for lek og undervisning. Det er også flere turistbedrifter ved Nea, som sier at nærhet og utsikt til vannet er viktig.

– Utsyn til vann, opphold i elva og fiske er viktige motivasjonsfaktorer for at folk ønsker å bo på campingplasser og andre turiststeder i området.

Den varierte bruken av Nea er på ingen måte unik, slik er det også i mange andre elver.

– Det er faktisk er mange flere som går tur, sykler og eller mosjonerer langs elvene, enn de som fisker. Derfor er det rart at både lokale og nasjonale myndigheter hittil har tatt mest hensyn til fiske-interessene, sier Margrete Skår.

Kunstige kulper

Sammen med kollega Berit Köhler har hun gjort flere spørreundersøkelser blant folk som bor ved, og som bruker, området rundt Nea.

– Det er spesielt to ting vi ønsker å gjøre i Nea. Det ene er å kartlegge hvilke aktiviteter folk driver med i og ved elva. Det andre er hva de mener om tersklene i elva, sier Köhler.

Terskler er konstruksjoner i elva som demmer opp vannet, og danner innsjøer eller kulper i elva. Det finnes naturlige terskler i alle vassdrag, men her er det snakk om terskler som ble bygd over flere tiår for å lage vannspeil i elva.

Her er en terskel i elva Nea. Den er bygd opp for å demme opp vannet. (Foto: Juliet Landrø/HydroCen)
Her er en terskel i elva Nea. Den er bygd opp for å demme opp vannet. (Foto: Juliet Landrø/HydroCen)

Nå ønsker NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat) å undersøke om tersklene faktisk er så bra for miljøet i og rundt elva som man trodde da de ble bygd. Selv om flertallet av de som ble intervjuet ved elva i fjor syns at elva er finere med terskler og vannspeil, mente noen at de ser unaturlige ut.

Fiskere er de mest skeptiske til tersklene fordi de er kjedeligere å fiske i og fordi tersklene ikke nødvendigvis er gode leveområder for ørreten.

– En av utfordringene med å be folk mene noe om terskler er at det er vanskelig for dem å sammenligne dagens situasjon med et scenario de ikke vet hva er hvis tersklene skulle bli fjernet. Derfor lager vi en datamodell som viser hvordan ulike tiltak vil se ut. Deretter skal vi spørre folk om hva de synes om tiltakene, sier Köhler.

Tersklene fører til store vannspeil i elva Nea. (Foto: Juliet Landrø/HydroCen)
Tersklene fører til store vannspeil i elva Nea. (Foto: Juliet Landrø/HydroCen)

Foreslår nye tiltak

I studien fra Nea foreslår forskerne, basert på intervjuer med brukere av elva, flere tiltak som kan gjøre elva mer attraktiv for friluftsliv.

Noen av tiltakene er tradisjonelle, som krav til hvor mye vann kraftverket må slippe ut i elva, terskler og utsetting av fisk. Men forskerne foreslår også skilting av stier, utsetting av benker og grillplasser, parkeringsplasser og tynning av skog langs elveleiet.

Forskerne har ikke tatt stilling til hvem som har ansvar for miljøtiltakene ved regulerte vassdrag, men er opptatt av at elver og vannmagasiner har stor betydning for folkene som bor der og bruker dem.

– Et mål må være å få fram løsninger som er positive for flere aktiviteter og interesser, og at ett tiltak ikke hindrer andre positive effekter i elva, sier Köhler.

Fisken skal få gjemme seg

En av de store fordelene med at Nea er åsted for flere forskningsprosjekter i HydroCen er at det utvikles kunnskap på flere områder parallelt. Andre forskere innhenter kunnskap om hvordan tersklene påvirker leveområdene for fisken og biologisk mangfold.

– For å få maksimal miljøgevinst, samtidig som man tar hensyn til kraftproduksjon må vi kartlegge hva som er viktige hindringer for å få til best mulig forhold for både biologi og mennesker, sier Köhler.

Hos laks kan dette være for eksempel leveområder der de kan skjule seg og kan gyte. Det handler også om kvaliteten på vannet i elva.

For folk handler det om andre ting:

– For rekreasjonsinteresser og landskapsopplevelse kan det være tørt elveleie eller dårlig tilgang og lite utsyn til elvebredden, sier hun.

Referanse:

Margrete Skår og Berit Köhler: Rekreasjonsinteresser i utvidet miljødesign: Demovassdrag Nea, HydroCen, NTNU, 2019.

Fakta om HydroCen

  • Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME)
  • Utvikler ny kunnskap og teknologi for vannkraft
  • Samarbeid mellom NTNU, SINTEF og NINA – Norsk institutt for naturforskning
  • Senteret varer i 8 år, og er finansiert av Norges forskningsråd, forskningsinstitusjonene og den norske vannkraftbransjen
  • Flere av miljøprosjektene i HydroCen fortsetter fra CEDREN som også var et av Forskningsrådets FME.
  • Konseptet Miljødesign ble utviklet der for å sørge for mer kraft og mer laks i elvene. «Utvidet miljødesign» tar konseptet videre til flere arter i elva