Spesielt dersom du kjørte personbil alene i mange mil for å komme frem.

Hadde du derimot invitert turkameratene dine til å sitte på i bilen din - eller hakket bedre; tatt kollektiv transport. Eller aller best; syklet eller gått, nærmer du deg å bedrive et mer miljøvennlig friluftsliv.

Elvepadling er helt klart en spennende form for friluftsliv, som i utgangspunktet etterlater få spor i naturen. Men det kommer dessverre ikke innenfor kategorien miljøvennlig.

Hovedgrunnen er at det kreves for mye ressurser til å frakte alt utstyret.

Marka er blitt en catwalk

Fristende utstyrskataloger, tykke bilag i avisen fra sportskjeder og lignende, gjør sitt til at forbrukere føler de må skifte ut fullt brukbart utstyr mye tidligere enn nødvendig.

Årets modeller med nye finesser og farger har gjort turtøy og marka til rene catwalken. Å produsere alt dette nye utstyret er belastende for miljøet, og de som kjøper er dermed med på å belaste.

Det enkle friluftslivet hører fremtiden til

- Friluftsliv med enkle midler er minst miljøbelastende og det er viktig å understreke at enkle midler kan gi store opplevelser, sier amanuensis Børge Dahle ved Seksjon for Kroppsøving og Pedagogikk på NIH, som brenner for miljøvennlig friluftsliv.

Børge har vært engasjert i friluftsliv og miljøvern siden 1960-70-tallet. Norge har vært et pionerland når det gjelder miljøvern. Vi fikk blant annet verdens første miljøvernminister i 1972 og hadde de aktive og miljøbeviste filosofene Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætereng.

NIH har sine røtter i det økofilosofiske friluftslivet fra denne tiden, men Børge liker ikke utviklingen som faget har fått de siste åra.

- Nå er det mer fokus på aktiviteter og teknikk. Jeg mener at friluftslivsundervisningen har blitt svekket og gått i feil retning. Hvilke verdier skal vi basere friluftsliv på? spør Dahle.

Kampen om studenter

I dag er det mange høgskoler og folkehøgskoler som gir tilbud om friluftslivsstudier. Faget er blitt populært og det er bra, men i kampen om studentene har timeplanen i friluftsliv fått inn flere elementer som er alt annet enn miljøvennlige.

- Ta for eksempel ski og klatreturer til Frankrike og vandring i Alaska, konstaterer Børge. Her får han støtte fra sin kollega på NIH, førsteamanuensis Kirsti Pedersen Gurholt.

- I et miljøperspektiv er det lite fornuftig at man tar med seg studenter for å klatre i fjellene i fjerne strøk når man har så mange fine fjell i nærområdet her hjemme å klatre i, sier Kirsti.

- Medieskapt bilde

“Ungdommen vil bare ha fart og spenning, tur i marka på jakt etter de røde T-ene hører fortiden til”.

- Dette er et medieskapt bilde, som ikke stemmer helt med terrenget, sier Kirsti Pedersen Gurholt. Hun har forsket på ungdoms opplevelser og oppfatninger av natur og friluftsliv, med støtte fra Norges forskningsråd.

I hennes studier av essays der ungdom i Alta, Oslo Øst og Brunlanes skreiv stil om sine erfaringer, kommer det fram at de grunnleggende erfaringene er knyttet til turer i nærmiljøet og i familien.

Etter hvert blir venneflokken mest avgjørende. Mer overraskende er det kanskje at få legger vekt på skolens betydning. Dessuten er det få som skriver om ekstreme opplevelser. Grunntonen er at “naturen på hjemplassen er den fineste!”

Kulturelle føringer

Mens landsrepresentative, kvantitative studier viser at det skjer endringer mot nye aktivitetsformer, røper kvalitative studier at en også må se nøyere på innholdet i de aktiviteter som det her krysses av på.

De unge stilskriverne synes selvsagt det er artig å prøve nye og ekstreme ting, men i framtiden, skriver de, vil de gjerne at egne barn, om de får noen, skal få vokse opp slik de selv har gjort.

- En må ikke se seg blind bare på forandringene. Det finnes samtidig kulturelle føringer som bidrar til stor grad av kontinuitet. En kan derfor se det slik at mediene og de nye skole- og studietilbudene aktivt bidrar til å skape nye aktivitetstrender og identitetsuttrykk, sier Pedersen Gurholt.

- Kortreiseopplevelser den nye trenden

- Fritiden er en viktig pedagogisk arena for å endre atferd. I fritiden kan vi bedre bestemme selv hva vi vil gjøre og hvor vi ønsker å bruke fritiden. Fritiden er en “pedagogisk arena” for endring mot en mijløvennlig livstil, sier Børge Dahle.

Han mener at det i fremtiden ikke vil være status å reise med fly.

- Vi vil få andre målestokker for status, sier han, og legger til at kortreiseopplevelser vil bli et nytt begrep:

- Det å oppdage sitt eget land og natur kommer til å bli viktig. Derfor er det viktig at vi kan gi de yngre et rikt og meningsfylt liv uten miljøbelastende aktiviteter, avslutter den engasjerte miljøamanuensis ved Norges idrettshøgskole, Børge Dahle.