Det stadig varmere klima er dårlige nyheter for mange av oss, men for en næring som lever av vinterturister kan det rett og slett være en trussel mot eksistensen.

Samtidig vet vi at det å drive et alpinanlegg også kan ha negative effekter på miljøet. Energi- og vannforbruket til snøkanoner og heiser er høyt. Kundene kommer langveis fra med fly eller bil, og de fleste preppemaskiner går fortsatt på diesel.

Da kan det være positivt å vite at de som bruker alpinbakkene, er villige til å bidra.

Klimanøytral skikjøring

Fire forskere ved Høgskolen i Innlandet ville finne ut om norske skikjørere hadde noen interesse av å betale ekstra for «grønne» heiskort når de var i bakken.

Derfor gjennomførte de i fjor vinter en undersøkelse der de spurte alpinister og snowboardere om deres preferanser for «bærekraftige sesongkort». Forskerne fikk også hjelp av Norstat til å øke svarinngangen.

Nå har de skrevet en rapport om funnene.

– Hovedkonklusjonen er at det ser ut til å være en sterk interesse for sesongkort som inkluderer en klimaavgift som kompenserer for CO2-avtrykket som relateres til ski- eller snowboardkjøringen, sier professor Erik Haugom.

Av de ulike sesongkortvariantene fant forskergruppa at betalingsvilligheten for denne kortvarianten var langt høyere enn for et helt vanlig sesongkort.

– Sesongkortet som inkluderte CO2-kompensasjon hadde en profittmaksimerende pris som lå cirka 450 kroner høyere enn et vanlig sesongkort, forteller Haugom.

Profittmaksimerende pris er den prisen som gir størst overskudd for alpinsenteret.

–Hvordan kan alpinanleggene gjøre dette i praksis?

– Dersom de ønsker å tilby helt klimanøytrale sesongkort må de først gjøre en regneøvelse for å finne ut cirka hvor mye utslipp som genereres over en hel sesong. Så må de kontakte en seriøs tilbyder av CO2-kvoter for å kompensere for utslippene aktiviteten medfører, forklarer Haugom.

Og forskerne er klare på at det vil kunne lønne seg å gjøre denne jobben for alpinanleggene.

­– Våre beregninger viser at prisen det vil koste å kompensere for CO2-utslippene over en hel sesong er langt lavere enn den generelle betalingsvilligheten, sier Erik Haugom.

– Mulighet for oss

Det er om lag 200 skianlegg og over 650 skiheiser i Norge. De kan gjøre mye selv for å bli mer miljøvennlige. For eksempel kan de skaffe seg elektriske tråkkemaskiner eller bruke CO2-nøytrale energikilder.

Men – de kan også altså få hjelp av de som bruker alpinanleggene, nemlig deg og meg.

– At det er betalingsvillighet for et slikt type kort er helt klart interessant, sier markedssjef i Alpinco i Hafjell og Kvitfjell, Veslemøy Eineteig Wedum.

Hun forteller at det ikke er spesielt miljøvennlig å drifte et alpinanlegg, men at Hafjell-Kvitfjell har vært aktive på å forsøke å bli grønnere, og at de aner et stort potensial fremover.

– Vi ser at svært mange av våre unge skikjører, altså de mellom 6 og 18 år, er utrolig miljøbevisst både hva gjelder forsøpling og bruk av natur. Det sier oss jo noe om at de neste generasjonene nok vil kreve mer miljøbevisste og klimavennlige skianlegg, forteller markedssjefen.

Og hun får full støtte fra forskerne med Erik Haugom i spissen som mener det kan være smart å prøve slike «grønne» heiskort.

–Ja, vi mener det. Kjøp av CO2-kvotene på vegne av kunder som kjøper slike skikort kan gjøres etter at kundene har gjennomført kjøpene. Sånn sett er det, slik vi ser det, veldig liten risiko ved å prøve det ut.

Nei til obligatorisk buss

I denne undersøkelsen testet også forskergruppa ut i hvilken grad alpin- og snowboardkjørere kunne tenke seg et sesongkort som inkluderer, men samtidig kun er gyldig i kombinasjon med, busstransport til og fra alpinanlegget.

Dette sesongkortet var klart mindre populært.

– Kort oppsummert betyr det at nordmenn er mer interessert i å betale seg ut av et klimaavtrykk enn å ofre noe av bekvemmeligheten ved å enkelt komme seg til og fra bakken. De er altså i mindre grad villige til å bidra til økt bærekraft når det går på bekostning av egen bekvemmelighet, forteller Erik Haugom.

Hafjell-Kvitfjell har som nevnt forsøkt flere ting for å bli grønnere. Blant annet har de testet ut om de kunne få skikjørerne til å bruke bussen til bakken.

– Før pandemien jobbet vi en del med «grønn reise til hvite fjell», et prosjekt for å få flere til å velge kollektivt helt til døra ved å gi dem rabatt på heiskortet ved fremvisning av bussbillett. Vi så derimot at dette, naturligvis, var enkelt å misbruke samt vanskelig å kontrollere fra vår side, sier Eineteig Wedum.

– Men er de grønne heiskortene noe dere vil vurdere?

– Som sagt, dette er noe vi jobber smått med i kulissene i dag selv om det har fått en liten pause nå på grunn av koronasituasjonen. Men i et mer langsiktig perspektiv, helt klart, sier Veslemøy Eineteig Wedum.

Referanse:

Erik Haugom mfl.: Willingness to pay for “Green Skiing”. Journal of Hospitality and Tourism Management, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Pandemi-språket: «Dugnad» virket som metafor

• 

  Mister Ap grepet om høyborgen Innlandet?

• 

  Slik kan barn lære å lese kart

• 

  Sju ting du kanskje ikke visste om påsken

• 

  Ramadan i klasserommet: Dette må du som lærer vite

• 

  Hver tredje kvinne utsatt for seksuell trakassering – hva gjør skogbruket?

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.