Hvis ærfuglen mister egg og unger til rev, kråker og røyskatt, blir tapet lagret i hjernen, og den holder seg borte fra åstedet - i flere sesonger etter ugjerningen skjedde.

Det er Sveinn Are Hanssen og Kjell Einar Erikstad ved NINAs avdeling på Framsenteret i Tromsø som har påvist ærfuglens mentale arkiv over eggtyverier.

Om tettheten av eggplyndrende pattedyr eller fugl er for høy i en fuglekoloni, vil det gå ut over ungeproduksjonen ikke bare i det året eggplyndringen foregår, men også i fremtidige sesonger.

Verre enn antatt

- Betyr det at fuglene fortsatt vil befinne seg i hekkeområdet? Eller vil de søke nye hekkeplasser?

- Hvis det, som i vårt studieområde, ikke finnes tilgjengelige hekkeområder i nærheten, vil antageligvis ingen unger bli produsert de første sesongene etter at de har vært offer for eggtyver, sier Hanssen.

De negative effektene av eggplyndrende rovdyr er derfor sannsynligvis mye høyere enn tidligere antatt, særlig hvis andre arter enn ærfugl reagerer på eggtyver på samme måte.

- Det betyr at begrensende kontroll av eggspisende dyr som kråkefugler, rev og røyskatt vil kunne ha store effekter på bestandsstørrelsen til de artene som legger egg som er ettertraktet av eggtyver, sier Hanssen.

Referanse:

Hanssen & Erikstad: The long-term consequences of egg predation, Behavioral Ecology, published online November 21, 2012, doi: 10.1093/beheco/ars198.