Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
23. juni 1998. Kjetil Rekdal setter straffen mot Brasil, og selv 25 år etter griner voksne folk i Norge av lykke når de tenker på det.(Foto: Erik Johansen / NTB)
25 år etter at Norge slo Brasil i fotball: Vitenskap sendte Norge til fotballtoppen
For 25 år siden slo Drillos menn Brasil i fotball-VM. Da Norge lå i verdenstoppen og Rosenborg kvalifiserte seg til Champions League omtrent hvert år, lå vitenskap i bunnen.
I dag 23. juni er
det 25 år siden Norge slo Brasil 2–1 foran 60.000 tilskuere på Stade Velodrome
i Marseille. Norge gikk videre i fotball-VM.
Kjetil
Rekdal satte straffen like før slutt. Tore André Flo hadde utlignet rett før.
Nest best på FIFA-ranking
Det er en generasjon
siden nå. Men i både 1993 og 1995 var Norges herrelandslag rangert som det nest
beste i verden på FIFA-rankingen. Rosenborg kvalifiserte seg til Mesterligaen
seks sesonger på rad på 1990-tallet.
– Suksessen fra
1990-årene virker kanskje enda merkeligere nå som norsk klubb- og
landslagsfotball igjen henger etter de beste lagene på herresiden, sier
professor Arve Hjelseth ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.
For tida er det
norske herrelandslaget rangert som nummer 44. Selv om både Bodø/Glimt og Molde
biter godt fra seg i Europa enkelte sesonger, er det likevel ingen selvfølge at
noen av dem kjemper med de beste hvert år.
Nå har Hjelseth og
forsker Frode Telseth ved Universitetet i Sørøst-Norge sett på årsakene
til at norsk fotball gjorde det så godt den gangen.
Svaret er vitenskap.
Sporten ble vitenskapliggjort
– Vi har sett på
hvordan både Egil «Drillo» Olsen og Nils Arne Eggen var del av en trend der
sport i Norge ble vitenskapliggjort på den tida, sier professor Hjelseth.
Olsen var landslagstrener, og Eggen var trener for Rosenborg (RBK).
Norges
idrettsprestasjoner ble ikke bare bedre på grønt gress. Dette spredte seg også
til andre idretter, spesielt vinteridrett, gjennom bevisst satsing og
Olympiatoppen.
Norge lå simpelthen i forkant når det hjalp å forene vitenskap
og idrett.
Timingen til de to
trenerne var perfekt. På denne tida, i overgangen mellom 1980- og 1990-årene,
var ikke en vitenskapelig tilnærming noe som mange andre drev med. I engelsk
fotball fnyste for eksempel mange nærmest av den slags. Det tjente de to
trenerne på.
Men «Mirakelet i
Milano» i 1996, der Rosenborg slo AC Milan på bortebane og dermed gikk til
kvarten i Champions League, var ikke så mye resultatet av en guddommelig
inngripen. Det var belønningen for langvarig og bevisst arbeid.
Mer til felles enn det som skilte
RBK og Norge
– Disse trenerne
ville optimalisere fotballprestasjonene basert på vitenskapelige tilnærminger.
For Drillo gjaldt det i stor grad for fotballtaktikk. For Eggen taktikk i
kombinasjon med mer pedagogiske og psykologiske teorier om lagarbeid og
samhandlinger, sier Telseth.
Tilsynelatende var
det mye som skilte Norge og Rosenborg på den tida. Spesielt i begynnelsen fikk
Norge mye kjeft for å spille kjedelig fotball, mens Rosenborg var et gladlag
med spektakulære seire. Men også med like spektakulære tap.
Annonse
– Men begge lag
baserte seg på raske overganger for å straffe motstanderne i de mest sårbare
øyeblikkene. Det vil si rett etter at de hadde mistet ballen. Drillo kalte
dette «breakdown», sier Hjelseth.
Eggen og RBK baserte
seg rett nok også mer på pasninger og bevegelse i angrep. Drillo
konsentrerte seg om nettopp breakdown der det gjelder å utnytte motstanderens
feil. For feil oppstår uansett i et uforutsigbart spill. Men også for Drillo
var det om å gjøre å få ballen fremover på banen hvis mulig.
– En av årsakene til
disse ulikhetene var at Eggen hadde tilgang til spillerne mye mer enn Drillo
hadde. Eggen kunne pusse på bevegelser og pasningsspill mye mer. Drillo hadde kanskje bare spillerne tilgjengelig en uke om gangen, sier Hjelseth.
Lærte opp det norske folket
Selv om det norske
landslaget tidlig fikk mye kjeft, også her hjemme, og Rosenborgs
angrepsvillighet av og til ble sett på som litt naiv i begynnelsen, ble det
raskt mye stillere straks resultatene begynte å komme.
– Drillo og Eggen
greide å lære opp både medier og publikum gjennom å introdusere nye konsepter
og tenkemåter. Og gjennom resultater, sier Hjelseth.
Norge kvalifiserte
seg til VM i både 1994 og 1998. Gruppa i 1994 var rekordjevn med fire lag på
fire poeng. Norge ble slått ut på målforskjellen.
I 1998 vant Norge 2–1 over
Brasil og kom til åttendedelsfinalen. Rosenborg ble mer kyniske etter hvert og tapte
sjelden med store sifre lenger.
Brukte data og grundige
forberedelser
Begge trenerne gjorde
grundige forberedelser og benyttet seg av tilgjengelige data. De brukte
rasjonalitet, kunnskaper og understreket at det var viktig til enhver tid å
holde fokus.
– Eggen var i tillegg
lærer av yrke. Han hadde en mer pedagogisk og psykologisk tilnærming. Mens
Drillo ikke brydde seg om etablerte sannheter eller autoriteter, dresskoder
eller tradisjoner, sier Telseth.
For begge var det
resultatene som telte, selv om RBK kunne tillate seg mer tradisjonell
gladfotball, kanskje spesielt hjemme mot norske, forventet svakere motstandere.
Annonse
Den overordnede
filosofien var likevel å maksimere produksjonen. Den var nesten som da Henry Ford
innførte masseproduksjon av biler, bare at produksjonen isteden besto av mål og
gode kampresultater.
Hvorfor gikk det utfor?
Men dette er altså
lenge siden nå. Rosenborg har hatt flere gode enkeltsesonger de siste 20 årene,
men dominerer ikke lenger.
Laget halter i
skrivende stund langt bak de beste i Eliteserien og skifter trener igjen.
Denne gang den samme Kjetil Rekdal som satte straffen mot Brasil for 25 år siden.
Norge har ikke
kvalifisert seg til et mesterskap siden EM i 2000 og til tross for gode
enkeltspillere, skal det svært mye klaff til for at vi skal kvalifisere oss til
EM 2024.
Så hva skjedde?
– De andre tok oss
igjen, konstaterer Hjelseth.
Både Drillo og Eggen
var svært åpne om sine metoder, lærte villig vekk og brukte i liten grad
hemmelighold som våpen. Men det var nok ikke hovedårsaken til at så mange andre
fikk et annet syn på kombinasjonen sport og vitenskap.
Den vitenskapelige
tilnærmingen til fotball og annen idrett er i dag helt vanlig. Norge hadde et
forsprang, men andre nasjoner, med et mye større utvalg av spillere, begynte å
ta i bruk lignende tilnærminger. Dermed forsvant dette forspranget.