Kun noen få i hele verden forsker på fossiler av hårmygg, og førsteamanuensis på NLA Høgskolen i Bergen John Skartveit er en av dem.

– Det handler om å forstå fortiden og hvordan livet på jorden har utviklet seg, og lære noe nytt. Mange har den fascinasjonen for dinosaurene, men jeg har valgt hårmygg, svarer Skartveit og forklarer at det er en fordel å studere artsgrupper som lever i dag.

– Det er grunn til å tro at det vi vet om levemåten og miljøkrav for nålevende arter også kan brukes på de fossile artene, utdyper han.

Hårmygg er en familie av mygg som finnes i Norge og ellers de fleste steder bortsett fra noen øyer i Stillehavet.

Fossilene forteller om klimaendringer

Hårmyggene er en gammel gruppe og noen fossile arter er nær 200 millioner år gamle. Det er eldre enn alle kjente fugler og pattedyr.

Fossilene kan gi mye informasjon om hvordan omgivelsene var da myggen levde. Den kan fortelle om temperatur, nedbør og rett og slett fortelle oss om klimaendringer.

– Nå jobber jeg med to lokaliteter i Tyskland med én million år mellom. Den nyeste lokaliteten tyder på varmere klima, og da sier det noe om hvordan klima har endret seg i det området fossilen ble funnet, forklarer Skartveit.

Studerer fossiler fra hele verden

– Det finnes ikke mange fossiler av hårmygg eller andre insekter i Norge. Men rundt om i verden finnes det mange eksemplarer, forteller han.

Skartveit får tilgang til dem på museer som lagrer disse.

Han har forsket på hårmygg i mange år. I det siste har han holdt på med en omfattende ryddejobb for å plassere fossilene i riktig artsnavn.

Gjennom tidene har mange eksemplarer blitt registrert som ulike arter, selv om det har vist seg å være variasjoner innenfor samme art.

Fossilene ivaretar detaljer

Det er imponerende hvor mange detaljer av hårmyggen som er bevart i fossilene.

Det finnes to typer fossiler: ravfossiler og avtrykksfossiler.

– Fordelen med avtrykksfossiler, som jeg jobber mest med, er at de er flate. For å plassere myggene i riktig gruppe ser vi blant annet på typiske kjennetegn som årenettet i vingene og antallet ledd i antennen på hodet, sier Skartveit som alltid har vært interessert i insekter.

– Da jeg skrev hovedfagsoppgaven ble jeg anbefalt å studere hårmygg fordi det var en overkommelig art, og jeg gjorde feltarbeid på Dovrefjell. Der fant jeg at en av artene ikke var blitt beskrevet. Siden har jeg aldri sluttet, sier forskeren.

Alltid noe nytt å oppdage

John Skartveit underviser i naturfag for lærerstudenter og bruker gjerne hårmyggen som eksempel og underviser om dens historie. Han tar også med studentene på feltarbeid til Aurlandsdalen.

Ingenting tyder på at Skartveit kommer til å miste interessen for dette insektet som mange bare opplever som plagsomt.

– Jeg kjøpte nettopp et ravfossil fra Myanmar som er cirka 100 millioner år og trolig representerer en helt ukjent type hårmygg. Jeg vet også at det er samlet inn enorme mengder materiale i Kina de siste årene. Det finnes svært sannsynlig noe spennende der, sier Skartveit.

Artikkelen er produsert og finansiert av NLA Høgskolen

NLA Høgskolen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NLA Høgskolen?

– Språk er viktigst for innvandrerkvinner som vil til topps

Når flygel blir vitenskap

Vil trene opp studentenes etiske bevissthet