DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV prio - LES MER.
– Norden er en av verdens mest likestilte regioner. Det er en styrke vi aktivt bør forsvare og bevare, sier Louise Olsson.
(Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix)
Nordisk inntog i NATO kan bedre likestillingen:
– Vi må ha et forsvar der begge kjønn kan jobbe
Nå er tiden for å lage et nordisk forsvarskonsept der kvinner er fullt integrert, mener forsker Louise Olsson.
7. mars trådte Sverige inn
som medlem i Nato. Dermed er hele Norden fullt integrert i
forsvarsalliansen.
Det gir ikke bare økt sikkerhet gjennom styrket felles forsvar. Det gir også en gyllen mulighet for store fremskritt for likestilling i forsvaret og hvordan kjønnsperspektivet løftes inn i forsvarsplanleggingen.
Det mener Louise Olsson. Hun er forskningssjef ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og forsker på kvinne- og kjønnsperspektiver i væpnede konflikter, nordisk forsvar og samfunnsberedskap.
– Norden er en av verdens mest likestilte regioner. Det er en styrke vi aktivt bør forsvare og bevare, sier Olsson.
– Med Sveriges og Finlands inntreden i Nato blir Norden i stor grad én integrert forsvarsregion. Da bør landene også ha en enhetlig tilnærming til likestilling og kjønnsperspektiver. De bør jobbe sammen for å løfte dette i Nato og i forsvaret av Nord-Europa ved krig og konflikt, mener Olsson.
Forskeren underviser også i likestilling for sjefene i det svenske forsvaret.
Kjønnsperspektiv inn i
forsvarsplaner
Sammen med
forskningsassistent Birthe Einen har hun skrevet en såkalt policy-briefing. I den løfter de frem
mulighetene og utfordringene ved denne siden av nordisk forsvarssamarbeid.
De viser til at dette innebærer mye mer enn å jobbe mot seksuell trakassering
internt i forsvaret.
– Særlig etter Russlands
angrep på Ukraina i 2022 har totalforsvaret blitt det gjeldende konseptet i
Norden. Det innebærer at hele samfunnet mobiliseres til beredskap og innsats.
Skal dette fungere effektivt, må vi se kritisk på hvordan kjønnsperspektiver er
integrert i beslutningsprosesser og forsvarsplaner, sier Olsson.
Hun mener at for at forsvaret skal
klare å beskytte samfunnet, må det i størst mulig grad også forstå og speile
det samfunnet det skal forsvare.
FN-resolusjon gjelder også
her hjemme
Olsson viser til FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og
sikkerhet (KFS). Den ble vedtatt i 2000. Hun viser også til etterfølgende resolusjoner på samme tema.
– Mange tenker på KFS som
noe som først og fremst er relevant i internasjonale operasjoner i land i sør.
Men den gjelder like mye i arbeidet for å forsvare våre egne land. Relevante
aspekter ved KFS må i mye større grad integreres i nordisk forsvarsplanlegging,
mener Olsson.
Det innebærer alt fra
hvordan forsvaret rekrutterer og klarer å beholde kvinner i tjeneste, til
analyser av og planer for hvordan en eventuell krig eller krise påvirker og
rammer kvinner og menn forskjellig.
– I Ukraina ser vi hvordan
Russland bevisst angriper sivilbefolkningen og sivil infrastruktur. Det er et
eksempel på en type krigføring som kan påvirke og ramme kvinner og menn
forskjellig, sier hun.
Hun sier videre at vi derfor må ha med kjønnsperspektivet når vi tenker beskyttelse
av befolkningen. Slik kan alle får økt beskyttelse, alle ha samme tilgang på
ressurser og samme mulighet for å overleve og bidra.
– Skal vi få til dette, må
vi ha et forsvar der begge kjønn kan jobbe. Videre må begge kjønn ha like
muligheter til å påvirke beslutninger, planer og ressursbruk.
Nordiske land må lære av
hverandre
Og det er nettopp her
Olsson ser store muligheter i et tettere integrert Norden. Både Norge, Sverige,
Danmark og Finland har satt i gang forskjellige tiltak på forskjellige områder
for å styrke likestillingen. Og alle har lyktes i større grad med noe og i
mindre grad med annet.
– Her har man mye å lære
av hverandre. Men det fordrer at man jobber aktivt for å utveksle erfaringer,
iverksetter felles tiltak og lar forskere få mulighet til å sammenligne
likestillingstiltak på tvers av landene, sier hun.
Seksuell trakassering er
ett eksempel.
Ser man på tallene, skilte den såkalte MOST-undersøkelsen i Norge
seg ut ved at hele 45 prosent av kvinnene i tjeneste oppgir å ha blitt utsatt
for seksuell trakassering.
Det ser ut til å være mye
høyere enn det som rapporteres i de tre andre nordiske landene.
Dette
trenger ikke å bety at det er mer seksuell trakassering i det norske forsvaret
enn i nabolandene, mener Olsson. Det kan like gjerne bety at Norge har
iverksatt tiltak som gjør det lettere og tryggere å varsle om det.
– Skal vi kunne
sammenligne både tilstanden og tiltakene, er det viktig at vi bruker samme metoder for kartlegging på tvers av landene, sier Olsson.
Hun mener dette området
har gode muligheter for nytt og dypere forskningssamarbeid.
– En formativ fase
Forsvaret i de nordiske
landene står overfor flere viktige utfordringer samtidig: Å tilpasse seg den
nye situasjonen med et aggressivt Russland med å gjenoppbygge totalforsvaret. Samtidig skal de integrere kvinner bedre og skape et mer mangfoldig forsvar.
Olsson
mener dette er en kritisk fase hvor valgene som tas nå, vil ha betydning for
forsvarskonseptet i lang tid fremover.
– Forskningen viser at
visse faser er mer formative for å lage et hovedkonsept. Nå som vi
går fra et fokus på internasjonale operasjoner til nasjonalt forsvar, er vi i en
veldig formativ fase. Hvis man ikke bevisst tar inn kjønnsdimensjonen allerede
nå som det nye konseptet er under utvikling, kan det bli for sent å gjøre det
godt nok senere, sier hun.
Referanse:
Louise Olsson og Birthe
Einen: The Nordics in NATO: Women, Peace and Security and Regional
Defense. PRIO Policy Brief, Oslo: PRIO, 2024.
Les også disse sakene fra PRIO:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER