Kartet over Kaukasus må tegnes om igjen. 

Den lille, armenske utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh hadde styrt seg selv i rundt 30 år, da Aserbajdsjan angrep med stor kraft 19. september. Etter kort tid lot armenerne seg presse til en våpenhvile. Få dager senere erklærte selvstyremyndighetene at de oppløste seg selv.

I løpet av få timer hadde den lille «staten» forsvunnet. Aserbajdsjan har fått seieren de har ønsket seg helt siden Sovjetunionens fall. 

100.000 etniske armenere har flyktet til Armenia.

– Vil ikke være en del av Aserbajdsjan

– Det var dette armenerne fryktet aller mest, sier Kristin M. Bakke, forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO og professor i statsvitenskap og internasjonal politikk ved University College London.

Bakke har i flere år forsket på hvilke ønsker og holdninger armenerne i Nagorno-Karabakh har til egen situasjon og fremtid. Et representativt utvalg av innbyggerne har blitt intervjuet i 2011, 2013 og 2020.

Hun har også delt funn fra denne forskningen på The Conversation, en nettside der forskere og journalister samarbeider om nyheter og analyser.

– Det har variert litt over tid hvorvidt flertallet ønsker å være en uavhengig stat eller om de vil være en del av Armenia, sier Bakke.

– Men det de i alle fall ikke vil, er å være en del av Aserbajdsjan. Likevel er det akkurat det som skjer nå, sier hun.

Derfor er hun ikke overrasket over at majoriteten av de rundt 120.000 innbyggere har flyktet fra Nagorno-Karabakh til Armenia. NRK Urix har en egen oppsummering av situasjonen.

Mange flyktet under langvarig konflikt

Allerede før krigen i 2020, da Aserbajdsjan tok kontroll over store deler av territoriet som hadde vært under Karabakhs kontroll siden 1994, svarte så mange som 44 prosent at enten de selv eller familiemedlemmer har måttet flykte eller blitt såret eller drept som følge av konflikten som har vært av og på siden oppløsningen av Sovjetunionen.

Hele 88 prosent av de spurte så på Aserbajdsjan som Nagorno-Karabakhs fremste fiende. Det viser en populærvitenskapelig artikkel fra oktober 2020 i The Conversation, der Bakke er en av forskerne.

Tidligere spørreundersøkelser Bakke og kollegaer har gjort viste også at flertallet mente at historien med krig og konflikt gjorde at Nagorno-Karabakh aldri kan underlegges Aserbajdsjan igjen (The Conversation).

– De har liten tillit til Aserbajdsjan og ingen tro på at de kan leve et godt og trygt liv under de nye makthaverne, sier Bakke.

Sviktet av Russland

Russland har lenge vært en nær alliert med Armenia. De har hatt et par tusen fredsbevarende soldater utplassert i Nagorno-Karabakh siden den forrige krigen i 2020. 

Men nå er Russland både tynget av krigen i Ukraina og har kommet på kant med Armenias statsminister, som har vist tegn til å vende seg mer mot Vesten. 

Da Aserbajdsjan angrep 19. september, forble de russiske soldatene passive tilskuere.

– I en undersøkelse i Armenia i 2020 ble folk spurt om de trodde Russland ville hjelpe Nagorno-Karabakh dersom det ble en ny krig. Det trodde de fleste. Skuffelsen er nok stor over Russland akkurat nå, sier Bakke.

Frykter Aserbajdsjan vil angripe Armenia

PRIO-kollega Pavel Baev frykter imidlertid at Aserbajdsjan ikke vil nøye seg med Nagorno-Karabakh. Baev forsker blant annet på Russlands innblanding i konflikter i Kaukasus og Sentral-Asia.

– Masseflukten av armenere fra Nagorno-Karabakh er det ikke noe å gjøre med. Deres skjebne er dessverre forseglet, sier Baev.

– Det viktige nå er å unngå at Aserbajdsjan tar krigen videre til Armenias territorium.

Aserbajdsjan føler seg sterke etter det relativt enkle oppgjøret om Nagorno-Karabakh, mener Baev. Nå frykter han at de vil forsøke å utnytte situasjonen til å erobre den sørlige Siunik-provinsen i Armenia. Den skiller selve Aserbajdsjan fra eksklaven Nakhitsjevan.

– Det har lenge vært snakk om en korridor gjennom Armenia, og Aserbajdsjan har presset hardt på for å få til dette, uten resultat. Nå kan det hende de vil gjøre det med makt, sier Baev.

– Fortsatt mulig å stanse

I så fall vil det skje med velsignelse fra Aserbajdsjans viktigste allierte, Tyrkia. En slik korridor vil nemlig knytte Tyrkia sammen med resten av den tyrkisk-talende verden rundt og øst for Det kaspiske hav.

En slik videreføring av krigen mener Baev det internasjonale samfunnet må sørge for å stoppe.

– Aserbajdsjans angrep på Nagorno-Karabakh har mye legitimitet. Det er tross alt en del av deres internasjonalt anerkjente territorium, sier Baev.

– Et angrep på selve Armenia vil imidlertid være noe helt annet. Det er fortsatt mulig å stanse, men da må det internasjonale samfunnet vise handlekraft, sier han.

Referanse:

John O’Loughlin, Kristin Bakke mfl.: Territorial Ambitions in Nagorno-Karabakh: Survey Results Before the 2020 War. Caucasus Analytical Digest, 2021.  DOI: 10.3929/ethz-b-000489488

Artikkelen er produsert og finansiert av PRIO

PRIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra PRIO:

• 

  Nordisk inntog i NATO kan bedre likestillingen: – Vi må ha et forsvar der begge kjønn kan jobbe

• 

  Nye tall viser rekordmange væpnede konflikter

• 

  Informasjonskampanjer for å hindre migrasjon har liten effekt

• 

  Myndighetene kommuniserer stadig mer om terrortrusler. Ingen vet om det faktisk virker

• 

  Israel bruker KI til bombing av Gaza: – Etisk svært problematisk

• 

  Ny spørre­undersøkelse: Den norske forsvarsviljen er sterk

Les flere artikler fra PRIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER