En ny norskledet studie konkluderer med at barn trenger minst 90 minutter fysisk aktivitet om dagen, altså enda mer enn anbefalingene i gjeldende retningslinjer. Dette vekker internasjonal oppsikt.
Professor Lars Bo Andersen ved Norges idrettshøgskole har ledet en større undersøkelse om sammenhengen mellom risiko for hjerte- og karsykdommer og fysisk aktivitet blant 1732 skolebarn i Danmark, Estland og Portugal.
Studiens klare konklusjon er at det fysiske aktivitetsnivået bør være høyere enn nåværende anbefalinger på en time daglig moderat aktivitet for å forebygge risiko for hjerte- karsykdom.
De 20 prosent minst aktive hadde tre ganger så høy risiko for hjerte- karproblematikk som de 20 prosent mest aktive. De 60 prosent minst aktive hadde høyere risiko enn de mest aktive i alle analyser.
De mest aktive barna var aktive i henholdsvis 116 minutter (niåringene) og 88 minutter (15-åringene) daglig.
Undersøkelsen, som er publisert i The Lancet, vekker oppsikt fordi den går inn for å endre de internasjonale retningslinjene for hvor mye daglig fysisk aktivitet barn bør ha.
Lite aktive
Åreforkalkninger starter i tidlig barndom, men kan minskes ved fysisk aktivitet. Studien har målt fysisk aktivitet og opphopning av risikofaktorer hos barn på ni og 15 år.
"Lars Bo Andersen."
Lavest risikofaktor ble funnet blant niåringer og 15-åringer som var aktive i mer enn et minimum på én og en halv time daglig.
Tidligere undersøkelser i USA og England har basert seg på internasjonale anbefalinger på én times moderat fysisk aktivitet per dag.
- Dette er for lite, mener Andersen.
- Dagens retningslinjer for fysisk aktivitet er ikke tilstrekkelig for å forebygge risiko for hjerte - og karsykdommer blant unge, sier han.
For dårlig datagrunnlag
Tidligere forskning har analysert én risikofaktor av gangen mens denne undersøkelsen samlet tar hensyn til ulike faktorer som blodtrykk, vekt og insulinresistens.
Dessuten var utgangspunktet for tidligere forskning subjektive tilbakemeldinger fra barna selv om hvor aktive de var i løpet av dagen.
I Andersens undersøkelse ble barna overvåket i fire hele dager og et spesielt måleapparat kalt akselerometer ble festet rundt barnas hofter for å måle mengden av fysisk aktivitet.
- Styrken med denne undersøkelsen er antallet barn som deltok og muligheten vi har hatt til å inkludere faktorer som blodtrykk, kolesterol/HDL og insulinresistens sett i sammenheng med kondisjon og fysisk aktivitet målt med akselerometer, sier Bo Andersen.
Artikkelen blir publisert i vitenskapsmagasinet The Lancet i dag.
