Gravide som trener under svangerskapet øker mindre i vekt enn de som ikke trener. De har også færre keisersnitt og redusert risiko for å føde barn med høy fødselsvekt.
Katrine Mari Owe vil torsdag 8. desember 2011 forsvare sin avhandling «Exercise before and during Pregnancy and Reproductive Outcomes: the Norwegian Mother and Child Cohort Study» for graden philosophiae doctor (PhD) ved Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole.
Tidligere var ro og hvile de medisinske anbefalingene til gravide kvinner, men dette har endret seg i løpet av de siste 20 årene.
I dag anbefales alle friske gravide å være moderat fysisk aktive på lik linje med ikke-gravide.
Det er imidlertid fortsatt liten kunnskap om gravide kvinners treningsnivå og hvordan det endrer seg gjennom svangerskapet, og ikke minst hva som kjennetegner kvinner som trener i svangerskapet.
Ulike konsekvenser av mors trening i svangerskapet, både for mor og barn, er også lite undersøkt.
Treningsnivå og vektøkning
Katrine Mari Owe har i sitt doktorgradsprosjekt ved Norges idrettshøgskole vist at treningsnivået avtar gjennom svangerskapet og at rask gange og sykling var de mest populære formene for trening både før og i svangerskapet.
Utover i svangerskapet var det stadig flere kvinner som valgte svømming.
Andelen som trente regelmessig (tre ganger per uke eller mer) ble mer enn halvert fra tre måneder før svangerskapet til 30. svangerskapsuke. Kvinnene som trente regelmessig før svangerskapet hadde høyere sannsynlighet for også å trene regelmessig i svangerskapet.
Sammenlignet med en vektøkning i svangerskapet på over 10 kg, var en lav vektøkning, på under 10 kg, forbundet med å trene regelmessig i svangerskapet. Færre overvektige kvinner trente regelmessig i svangerskapet.
Det samme gjaldt for dem som var gravide med tvillinger eller trillinger, med selvrapporterte bekkenrelaterte smerter og for de som opplevde sterk kvalme.
Lavere fødselsvekt
– Førstegangsfødende kvinner som trente tre ganger per uke eller mer hadde en redusert risiko for å føde barn med en høy fødselsvekt sammenlignet med kvinner som ikke trente, forteller Owe.
Blant førstegangsfødende kvinner var det rask gange og løping som påvirket risikoen mest, mens dansing og aerobic uten løp og hopp påvirket risikoen for høy fødselsvekt hos fleregangsfødende kvinner.
Regelmessig trening før svangerskapet hadde ingen betydning for risikoen for å føde store barn verken blant førstegangsfødende eller flergangsfødende kvinner.
Lengre svangerskap med trening
Gravid kvinne går langrenn.
– Kvinner som trente hadde i gjennomsnitt litt lengre svangerskap sammenlignet med dem som ikke trente, fastslår Owe.
Annonse
Hun observerte også at trening i svangerskapet hadde en sterkt beskyttende effekt i forhold til å føde før uke 37 (prematur fødsel), og en svakt hevet risiko for å føde etter uke 42 (postterm).
– Jeg fant imidlertid ingen forskjell i gjennomsnittlig svangerskapslengde når jeg så på hvordan kvinnene trente i svangerskapet, sier Owe.
Færre keisersnitt
Både andelen akutte og planlagte keisersnitt var lavere blant førstegangsfødende kvinner som trente i svangerskapet, sammenlignet med dem som ikke trente.
Den største risikoreduksjonen for akutt keisersnitt var blant kvinner som rapporterte en høy treningsfrekvens både i uke 17 og 30.
Sammenlignet med dem som ikke trente i svangerskapet, hadde de som trente high-impact aktiviteter (jogging, løping, ballspill, aerobic med løp og hopp) den største reduksjonen i risiko for akutt og planlagt keisersnitt.
