Å få problemer med pusten kan være sterkt angstframkallende. Likevel er den medisinske behandlingen vanligvis rettet mot den fysiske sykdommen, og ikke mot de psykologiske problemene lungepasienter kan oppleve.

Et samarbeidsprosjekt mellom psykologer og leger skal nå rette på dette misforholdet.

Angst og bekymring

Lungesykdommen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) rammer om lag sju prosent av befolkningen.

Den viktigste risikofaktoren for å utvikle KOLS, er langvarig røyking. KOLS-pasienter mister gradvis lungefunksjon, og kan få sterkt nedsatt generelt funksjonsnivå.

- KOLS er en somatisk sykdom, men det å ha problemer med pusten kan også gi seg utslag i angst og bekymring, sier professor ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen, Inger Hilde Nordhus.

KOLS og angst

- Vi vet at en ganske stor del av KOLS-pasientene også har symptomer som er forenlig med ulike angstlidelser.

Nordhus leder prosjektet «Å leve med KOLS», som gjøres i samarbeid med Lungeavdelingen ved Haukeland Universitetssjukehus.

Prosjektet sammenligner standard medisinsk behandling og psykologiske behandlingsmetoder rettet mot KOLS-pasienter. Pasientene får tilbud om gruppeterapi i tillegg til den medisinske behandlingen de allerede benytter.

Vond spiral

- Vi har tidligere ikke vært så opptatt av pasientens angst. Men sammenhengen mellom KOLS og angst kan gi en nedadgående spiral i pasientens funksjonsnivå, spesielt hvis lunge-kapasiteten forverrer seg, forteller professor Per Bakke ved lungeseksjonen ved Institutt for indremedisin.

- Mange pasienter får svært innskrenket livskvalitet, og blir passive og tiltaksløse. Da ligger depresjonen ikke langt unna, sier masterstudent Nina Bjerke.

- Poenget er å prøve å hjelpe disse pasientene til å kjenne igjen egne negative reaksjonsmønstre, og hjelpe dem med å gripe fatt i de positive ressursene de har.

Viktig med psykisk trening

Sammen med studentstipendiat Minna Hynninen deltar Bjerke som masterstudent i prosjektet.

- Psykisk trening er like viktig som fysisk trening. En trenger hjelp til å ta tak i seg selv.

- KOLS-pasienter som har vært med på gruppetilbudet så langt, fremhever at det kan være til stor hjelp å se seg selv med andre briller og bli mer observant på hvilke reaksjoner de somatiske symptomene skaper hos dem selv, forteller Bjerke.

Samme sykdom, ulikt funksjonsnivå

Inger Hilde Nordhus peker på at fokus på de forholdene som kan utløse egne negative reaksjoner, er et sentralt utgangspunkt for behandling rettet mot en rekke somatiske sykdommer.

- Den ekspertisen vi bygger nå, kan også brukes på andre grupper, for eksempel pasienter med søvnproblemer.

- Det overordnede målet med dette prosjektet er at psykologiske reaksjoner på egen sykdom bør få et klarere fokus ved behandling av lungepasienter.

- Det krever at vi får et tydelig bilde av i hvor stor grad angst, nedstemthet eller tilsvarende symptomer forekommer hos den enkelte pasienten. Vi trenger derfor god kartlegging som grunnlag for å tilpasse egnet behandling.

Psyke og soma

Prosjektet har utgangspunkt i at psyke og soma er to sider av samme sak, noe som kan virke selvsagt, men som slett ikke alltid blir fulgt opp i medisinsk behandling.

- Fordi psykisk velvære har stor betydning for funksjonsnivået, kan det være store ulikheter i funksjonsnivået hos pasienter med samme lungekapasitet.

- Det er for eksempel enormt forskjellig hvor mye folk klarer av arbeidsbelastning i forhold til hva de føler av pustebesvær, opplyser Bakke.

Forebygger isolasjon

KOLS-pasientene som deltar i prosjektet, får tilbud om å delta i gruppeterapi med grupper på fire-seks pasienter. Det er en kostnadseffektiv terapiform som kan gi stort utbytte, ifølge Nordhus.

- Bare det å oppleve at man har noen å identifisere seg med og at man deler felles erfaringer, kan bety mye. I tillegg er vi ute etter å alminneliggjøre psykiske lidelser.

- Det finnes mange myter om hva angst og depresjon er. Samtidig er helseangst helt normalt. Mange pasienter som får behandling for den somatiske sykdommen sin, lurer på hvor de kan henvende seg med den angsten de føler.

- Et slikt tilbud som dette kan gi dem en ny tilnærming til egen angst, og skape et grunnlag for mestring. Det koster ikke mye, men pasientene føler seg sett og ivaretatt.

Isolerte pasienter

- KOLS-pasienter har lett for å bli isolerte etter hvert som sykdommen blir verre. Samtidig føler mange skyld ved å vite at det er en lidelse de har påført seg selv ved å røyke.

- Pasienter med for eksempel hjerte- og karsykdommer har på et vis høyere status i helsevesenet. Men KOLS er langt farligere, så det er mye å vinne på et styrket behandlingstilbud, innskyter Bakke, og legger til:

- Klarer man å takle sin angst og depresjon, kan man i neste omgang klare å ta medisinene riktig, og i sin tur slutte å røyke. Slik kan opplevelse av mestring spres til flere områder i pasientens liv.