Arbeid er sunt, også når man er syk, ifølge forskning. Men det er bare sunt hvis vi har sunne arbeidsforhold.

Og det er fortsatt mye mer å gå på når det gjelder å bedre arbeidsmiljøet, mener instituttdirektør Pål Molander ved STAMI, Statens arbeidsmiljøinstitutt. Selv om sykefraværet har sunket og Norge ligger langt fremme på arbeidsmiljø sammenlignet med andre land.

Bedriftene gjør ikke nok

– Få bedrifter vet hva som gir et bedre arbeidsmiljø, sa Pål Molander ved STAMI på et frokostseminar nylig. Han mener vi allerede vet mye om hva som gir et godt arbeidsmiljø.

Det skorter mer på at de små og mellomstore bedriftene setter seg inn i forskningen som finnes, og fokuserer på å sette i verk tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, selv om Norsk Industri har gjort mye, mener han. 

– Kake på jobben gjør ikke arbeidsmiljøet bedre, sa Molander.

Det handler mer om arbeidets innhold og organisering, og hvordan det er tilpasset til hver enkelt. 

• Les også: Disse jobbene kan gi deg et kortere liv

Sykelønn koster 65 milliarder

Sykefravær koster det norske samfunnet milliarder. Bare i 2010 betalte staten ut 65 milliarder i sykelønn. Forskning tyder på at dette beløpet kan reduseres betydelig hvis flere bedrifter forebygger mer, og riktig.

Årsakene til sykefravær er sammensatte, men arbeidsmiljøforhold er blant dem som man kan påvirke.

Det er ikke lenger eksponering for farlige stoffer i industrien som utgjør den største risikofaktoren for sykefravær. Vi utsettes for mer diffuse påkjenninger nå til dags.

I Norge oppgir ni av ti at de trives på jobb, ifølge en artikkel i Fagbladet. 

– Men det er ikke nødvendigvis slik at trivsel og jobbengasjement er assosiert med risiko. Fiskere er for eksempel blant dem som trives desidert best på jobb, men samtidig har de mange yrkesrelaterte eksponeringer og er blant dem med høyest dødsrisiko i forhold til andre yrker, sa Molander.

Større arbeidsbelastning enn arbeidsevne

Tempoet øker i mange bransjer, og jobbkravene endres. Både sjefen og vi selv setter høye krav til produktivitet. Men med økte effektivitetskrav øker også risikoen for at flere kan bli syke.

– Dette gjør at forebygging av sykefravær som skyldes dårlig arbeidsmiljø, vil bli stadig viktigere fremover, sa Molander.

Stress er faktisk er bedre enn å ha det kjedelig på jobben, men det er avgjørende hvor mye den ansatte selv får bestemme og påvirke sin egen arbeidsdag.

– Det som utløser sykemelding for mange, er når arbeidsbelastningen blir større enn arbeidsevnen, sa Molander.

Innflytelse over arbeidet er viktig

Spesielt sliter det på de ansatte om de har liten eller ingen påvirkning på hvordan de skal løse jobben. Forskning viser at ansatte som har kontroll over egen arbeidsdag, sjeldnere blir sykmeldt. 

– Det er derfor viktig at vi ikke mister innflytelse og innvirkning på egen arbeidsdag når vi skal øke produktiviteten, understreket han.

I et høykostland som Norge er dette spesielt viktig. Vi har tradisjonelt vært flinke til dette i Norge, og det er viktig at vi opprettholder dette konkurransefortrinnet i fremtiden, fremholdt han. 

• Les også: Skiftarbeid gir tidligere aldring av hjernen

Psykososialt miljø påvirker

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de to største enkeltårsakene til sykemelding og uføretrygd.

Smerter i korsryggen og psykiske lidelser står for ti prosent hver av langvarige sykmeldinger.

Nesten halvparten av dette kan forebygges gjennom arbeidsmiljøtiltak.

Det er fordi mer enn halvparten av rygglidelsene skyldes helsebelastninger i arbeidsmiljøet, som tunge eller feil løft, regner forskerne med.

Og fordi omlag en av fire som får psykiske lidelser, får det på grunn av det psykososiale arbeidsmiljøet. Mange får også ryggsmerter og andre muskel- og skjelettlidelser av det psykososiale miljøet.

• Les også: Dette bør du gjøre hvis en kollega blir mobbet

Dårlig arbeidsmiljø koster 30 milliarder

Sykefraværet kan teoretisk sett reduseres fra 20 prosent til 12 prosent for disse sykdommene, hvis bedriftene reduserer fysiske påkjenninger og bedrer det psykososiale miljøet.

Dette er ikke mulig i praksis, men selv små forbedringer og tilpasninger vil kunne utgjøre store samfunnsbesparelser. 

– Dermed kan staten spare flere milliarder ved å forebygge slike helseskader, sa Molander.

Beregninger fra Arbeidstilsynet viser at dårlig arbeidsmiljø koster om lag 30 milliarder årlig. Dette fordeler seg på alt fra dårligere livskvalitet til utgifter til sykepenger og uføretrygd. 

Ensformige oppgaver

Forebygging kan gjøres ved å redusere de mekaniske belastningene og sørge for bedre organisering av arbeidsoppgavene.

Ensformige arbeidsoppgaver er det som trekkes frem som det største problemet av de ansatte selv.

– Her er det mye å hente, i form av å organisere arbeidet annerledes, sa Molander.

En annen psykososial belastning er dårlig forhold mellom ansatte og sjefen. Det er ikke fullt så lett å gjøre noe med, men forskere har gjort en rekke studier av hvilken organisering som fungerer best. 

For eksempel viser studier at uklare ledere kan gjøre at nyansatte sier opp.

Overdriver jobbens skyld i sykdom

De sykmeldte selv oppgir at arbeidsplassen er årsaken til 40 prosent av sykmeldingene.

– Men dette tallet er noe for høyt, og skyldes nok at vi alle har en tendens til å tilskrive ytre faktorer noe større betydning enn det de objektivt sett har. Det viser forskning på selvrapportering, sa Molander.

Et forsiktig anslag tyder på at forhold på arbeidsplassen har skylden for 20 prosent av sykmeldingene, ifølge forskning gjort ved SINTEF.

13 ting som øker risiko for sykmelding

En rekke faktorer påvirker om folk blir syke, mange av disse kan verken den ansatte eller bedriftsledelsen gjøre stort med.

Hvor lett eller vanskelig det er å få jobb, er for eksempel en av faktorene som øker eller reduserer sykefraværet. Nedbemanning kan gi dårligere helse, også blant dem som blir igjen. 

Og blir ansatte først langtidssykmeldt, øker risikoen for at de havner på uføretrygd.

På bildet under kan du se hvilke sykdommer noen av disse miljøfaktorene på arbeidsplassen kan føre til.

Dårlig organisering og psykososialt miljø på jobben, kan for eksempel føre til kreft, hjertesykdom, muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og skader og ulykker, ifølge Molander. 

Hva slags sykefravær kan arbeidsgivere påvirke?

Arbeidsgivere kan forebygge mange av disse faktorene som påvirker sykefravær, ved å bedre de fysiske og organisatoriske forholdene på arbeidsplassen.

– Hva den enkelte bedrift bør sette inn av tiltak, vil variere fra bedrift til bedrift, sa Molander.

Og selv om de mest helseskadelige industriarbeidsplassene er færre, og kravene til beskyttelsesutstyr og rutiner er bedret, blir fortsatt noen utsatt for skadelige, kjemiske stoffer.

– Det kommer nye stoffer til i raskt tempo, og nye prosesser vokser frem. Selv når moderne industrielle 3D-printere brukes, blir arbeidere som betjener dem eksponert for støv, ifølge svensk forskning. Mye av dette kan være skadelig, sa Molander.

Her er det viktig å utvikle ny kunnskap. 

Rollekonflikter

Det er også mye å hente på å organisere arbeidsoppgavene bedre. Molander illustrerer hvordan en rollekonflikt kan øke faren for sykemelding.

– En hjemmesykepleier som drar hjem til en eldre person for å gi en pille, og oppdager at pasienten ikke har spist på lenge og har tomt kjøleskap, vil bli dratt mellom to hensyn. Enten gi pillen og håpe noen andre får i pasienten mat, eller kjøre til butikken og kjøpe mat. I siste tilfelle er det mange andre pasienter som ikke får pillen sin.

Over tid er dette en vanskelig arbeidssituasjon å stå i. 

– I slike tilfeller handler det om å organisere arbeidsoppgavene annerledes, sa Molander.

Ergonomiske grep

– Hva viser forskning at fungerer av forebyggende tiltak?

– Det varierer fra bedrift til bedrift. Hver enkelt bedrift må finne ut hvor skoen trykker, det er helt forskjellige grep som bør gjøres på ulike arbeidsplasser. Arbeidsmiljøet er integrert i hver enkelt virksomhets organisering og produksjon.

Noen bedrifter har klart å få ned sykefraværet ved å gjøre arbeidsplassen mer ergonomisk tilpasset. En studie fra en bedrift i Canada, som forbedret arbeidsprosessene gjennom ergonomisk tilpassing, viser at den først og fremst økte produksjonen, men også at de ansatte fikk bedret helse.

Bedriften fikk en gevinst på 550 prosent av kostnaden av tiltaket. 

– Mange bedrifter har en tendens til å gjøre de samme tilpasningene, selv om kanskje behovene er forskjellige. Det er ikke sikkert det er hensiktsmessig for alle arbeidsplasser å få en ny, regulerbar skrivepult.

Samme arbeid kan ha ulik belastning for Per og Pål, beskrev Molander.

Må gjøres systematisk 

Men forebyggingen bør gjøres systematisk, over tid.

– Det nytter ikke med skippertak, understreket han.

Tre ting er viktig hvis forebyggende arbeid skal nytte, sier han. Tiltakene må være:

• Behovsprøvde
• Kunnskapsbaserte
• Systematisk innført

Bedre arbeidsforhold er lønnsomt

Norsk arbeidsliv er blant de mest produktive i verden. Men få bedriftsledere vet hvor viktig arbeidsmiljøet er både for de ansattes helse og for bedriftens produktivitet.

– Et bedre arbeidsmiljø fører også til økt produktivitet i bedriften, selv om noen investeringer kan koste litt i starten, sier han til forskning.no.

Hver krone investert i bedret arbeidsmiljø, gir 2,20 kr tilbake i økt lønnsomhet. Det viser data fra 300 virksomheter i 15 land, ifølge en undersøkelse.

– Det er en myte at arbeidsmiljøtiltak er dyre. Hvis tiltakene er behovsprøvde, kunnskapsbaserte og systematisk innført, viser ny forskning at dette tvert imot er svært lønnsomt, sier Molander. 

– Arbeidsgivere og ansatte er altså i samme båt her, understreker han. Næringslivet har dessuten interesse av at flest mulig jobber slik at de beholder kjøpekraften.

Uavhengig av lønnsomhet understreker Molander likevel at arbeidsgivere er både juridisk og etisk forpliktet til å prioritere arbeidsmiljøforhold for å forebygge at folk ikke blir syke av å jobbe.  

Referanse: 

Frokostforedrag: Fremtidens arbeidsliv - Hvorfor blir arbeidsmiljø enda viktigere? STAMI, 8. desember 2016.