Mange har opplevd at kollegene har blitt utsatt for negative handlinger. (Illustrasjonsfoto: dotshock, Shutterstock, NTB scanpix)
Hva skal du gjøre hvis en kollega blir mobbet?
Det finnes seks typiske måter kollegaer reagerer på når de blir vitne til mobbing på arbeidsplassen. Hvilken type er du og hvilken bør du være?
De seks vitnetypene
De seks vitnetyper til mobbing er utviklet på bakgrunn av rapporten Fri for mobbing.
Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Branche Arbejdsmiljørådet i 2014.
I rapporten henvises det til tall fra Det Nationale Center for Arbejdsmiljø som viser at omkring hver tredje danske har vært vitne til mobbing på arbeidsplassen i 2012.
Du sitter ved lunsjbordet og kan merke spenningen i rommet.
Liv ser sint ut der hun sitter på stolen to plasser til høyre for deg, og Lene og Anders fniser fortrolig med ansiktene vendt ned i bordet. Susanne sitter stille og piller på neglene sine. Hun gjør alt hun kan for å unngå å se på til Livs brystkasse, som hissig hever og senker seg.
Er du Lene, Anders, Susanne eller kanskje Liv, i denne situasjonen?
Vi må være bevisste
Næringslivspsykologene Eva Gemzøe Mikkelsen og Tine Ravn Holmegaard har i samarbeid med forskere fra Københavns Universitet kommet frem til seks typiske måter vi reagerer på når vi er vitne til at andre blir mobbet.
De seks vitnetypene skal brukes i arbeidet med å løse konflikter på ni bedrifter i Danmark og er en del av kampanjen Grib inn mot mobbing.
– Noen støtter den som blir mobbet, men andre er passive. Det beste er å gripe inn når man opplever at noen blir mobbet, sier Annie Høgh.
Hun er professor i psykologi ved Københavns Universitet og en av forskerne på prosjektet.
– Når vi forholder oss til hvordan vi handler når ser til mobbing, blir vi mer bevisst på oss selv. Det gjør oss bedre i stand til å gripe inn overfor mobbing, utdyper Eva Gemzøe Mikkelsen.
De seks vitnetypene
Så hvordan reagerer du når andre rundt deg blir mobbet?
1. Kulestøperen
Du er den som setter i gang mobbingen ved for eksempel å invitere alle kollegene dine til fredagspils hos deg, bortsett fra Liv, som du ikke liker.
2. Assistenten
Du er medløperen som støtter kulestøperen i at Liv ikke bør inviteres, og at det ikke er noe å ha dårlig samvittighet for.
3. Den passive
Du dropper fredagspilsen fordi du synes det er rart at Liv ikke er invitert, men sier ikke noe til de andre om hva du føler.
4. Sympatisøren
Du synes at det er synd for Liv at hun ikke får være med, så du tar henne til side og sier at de andre går for langt, og at du forstår at hun blir sint eller lei seg. Du sier ingenting til kulestøperen eller assistenten.
5. Forsvareren
Du fråder av raseri over at Liv blir behandlet så dårlig, og du sier umiddelbart til kulestøperen at det er elendig oppførsel, mens Liv står i bakgrunnen og ser på.
6. Megleren
Du finner deg ikke i at Liv blir utelukket fra fellesskapet. Når du hører at Kulestøperen og Assistenten har planer om å arrangere fredagspils uten henne, går du til dem og sier at du synes det er dumt at Liv ikke er invitert. Du sier også at du mener de bør sette seg ned sammen og snakke spenningene dem imellom.
Det beste vitnet
Rapporten er inspirert av australsk forskning fra Murdoch og Edith Cowan University. Denne forskningen viser at vitner til mobbing plasserer seg mellom to ytterpunkter: om man er aktiv eller passiv i mobbingen som foregår.
Rapporten fastslår at den beste måten å handle på når man opplever at en kollega blir mobbet, er å være den nøytrale megleren. Den som går inn i konflikten uten nødvendigvis å ta side.
«Vitnene er et viktig redskap for å unngå utvikling av mobbing, fordi de er tredjeparten som kan gå inn og løfte en konflikt ut av den personlige krigen og arbeide med de motsetningene som utløste konflikten», sier Charlotte Bloch som er førsteamanuensis ved Sociologisk Institut ved Københavns Universitet, i rapporten Fri for mobbing.
Kan være vanskelig å gjøre noe
Men hvorfor gjør vi ikke noe hver gang vi ser andre bli mobbet?
– I en ideell verden blander folk seg, men det er langt fra alltid tilfellet. Jeg mener at det er en tendens til at vi er passive, og ikke vil inn i orkanens øye når noen krangler.
– Det gjør samtidig at vi kanskje ikke ser hva som foregår, sier Åse Høgsbro Lading.
Hun er førsteamanuensis og forsker i Arbeidsliv og Pedagogikk ved Roskilde Universitet.
Lading har ikke deltatt i arbeidet med rapporten, men er enig med Annie Høgh i at frykten for selv å ende som offer for mobbing overvelder oss og gjør oss passive.
– Derfor er det dessverre ikke den nøytrale megleren vi ser mest av, sier hun.
Press på jobben gir mobbekultur
Åse Høgsbro Lading forklarer at mobbing ikke bare handler om enkelte personer som irriterer hverandre.
– Det kommer ofte som et resultat av en negativ kultur på jobben, hvor medarbeidere får ut misnøyen sin ved å baksnakke og mobbe personer som kanskje er litt annerledes enn andre.
– I stedet for å vende misnøyen innover eller mot mengden og organiseringen av oppgavene vender arbeidstakeren den mot andre.
Lading mener at vi har en tendens til å gå langt for å oppnå suksess og anerkjennelse på arbeidsplassen vår.
– Vi har jo denne nye organisasjonskulturen hvor det handler om å være sterk, gå forrest og ikke være sutrete.
– Det sterke presset om å være en suksess gjør at folk oppfører seg mindre ordentlig overfor hverandre. Derfor bør man være oppmerksom på seg selv, hvorfor man er sint og få det sagt høyt, sier Lading.
Referanse:
Fri for mobning. Inspiration til forebyggelse af mobning på arbejdspladsen. BrancheArbejdsmiljøRådet, 2014.
http://www.arbejdsmiljoweb.dk/media/3754383/fri-for-mobning-print-.pdf
© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.
