Ensom personlighet

Unge menneskers opplevelse av ensomhet er ikke nødvendigvis avhengig av hvor mange de har rundt seg. Ensomhetsfølelsen er knyttet til deres personlighet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Alle har en opplevelse av i hvilken grad de er ensomme, og noen føler seg mer ensomme er andre - uavhengig av miljøet og hvor mange de har rundt seg, sier forsker Trine Waaktaar.

Sammen med forsker Svenn Torgersen undersøker hun hva som kan forklare forskjellen.

1394 tvillingpar i alderen 12 til 18 år deltok i undersøkelsen, og data ble samlet inn fra mødre, fedre og tvillingene selv ved hjelp av et spørreskjema.

75 prosent gener

Ved å følge tvillinger – både eneggede og toeggede - kan forskerne finne ut om ensomhetsopplevelsen følger genetiske strukturer eller ta andre veier. Eneggede tvillinger er genetisk like, mens toeggede ikke er mer like enn vanlige biologiske søsken.

- Vi finner at 75 prosent av forskjellen på hvordan folk opplever ensomhet kan forklares med gener. 25 prosent kan tilskrives miljøet, men ikke familien.

- Derimot er tvillingenes unike opplevelser viktige her – altså hendelser som har skjedd med én av dem – om det nå er venneforhold eller andre egne opplevelser, sier Waaktaar.

Ensomhet er et utbredt problem blant unge. Mange har store forventninger til ungdomsårene og om lykke i form av gode venner, kjærester og russetid – om en framtid brolagt med lyse opplevelser så langt fantasien rekker.

- Venner er særlig viktige i denne perioden, mener Waaktaar.

Synet på ensomhet

- Når vi vet at opplevelsen av ensomhet i så sterk grad kan knyttes til personlighet, må vi som skal hjelpe dem se hvor viktig det er å jobbe med deres opplevelse av seg selv i forhold til andre, hvordan de oppfatter seg selv sosialt.

- Vi må ta tak i synet på det å være ensom. Mye avhenger av brillene man har på; kanskje er de ikke alene, kanskje er det folk der – ungdommen ser dem bare ikke, eller trekker seg unna, sier Waaktaar.

Gode hjelpere må få unge som sliter med ensomhet til å se etter muligheter de kanskje ikke selv er klar over, mener psykologen og forskeren.

- Noen er jo også ensomme, sier Trine Waaktaar. – Men mye av problemet kan ligge i opplevelsen av denne ensomhetsfølelsen.

- Er den følelsen også noe de har med seg fra foreldrene?

- Foreldrene har vi ikke undersøkt direkte i denne studien, men det er sannsynlig ut fra resultatene om betydningen av genetikk.

Ikke kjønnsforskjeller

Ensomhet forekommer ofte sammen med depresjon, men det er uklart hva som følger av hva; kommer depresjonen av ensomhet eller omvendt?

Og selv om depresjon oftere rammer jenter enn gutter, fant ikke forskerne kjønnsforskjeller i sin studie om ensomhetsopplevelse.

- Derimot ser vi at foreldrene ser barna hva hvert sitt ståsted og kan se ulike aspekter ved dem. Det er viktig å vite, for skal vi undersøke noe, er det lurt å ha forskjellige informanter. De har unike bidrag.

- Når forskjeller i opplevelsen av ensomhet er så mye styrt av gener og til en viss grad betinget av miljøet utenom familie, så vet vi også at familien ikke skaper ensomhet ved å være som den er, sier Trine Waaktaar.

Referanse:

Waaktaar & Torgersen: Genetic and Environmental  Causes of Variation in Perceived Loneliness in Young People, American Journal of Medical Genetics, Part B: Neuropsychiatric Genetics, 2012 May 16, doi: 10.1002/ajmg.b.32064.

Powered by Labrador CMS