Fet og utenfor sykdomsfare

Nye funn støtter oppfatningen om at noen kan være fete uten å ha større risiko for å utvikle eller dø av hjertesykdom og kreft.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fakta om kroppsmasseindeks (KMI):

Kroppsmasseindeks er et mål for relativ kroppsvekt.

KMI beregnes som kroppsvekten i kilogram dividert med kvadratet av kroppslengden i meter (kg/m2).

KMI brukes i noen sammenhenger til å indikere under- og overvekt, riktignok med forbehold; under 18,5 kg/m2 regnes da gjerne som undervekt, mellom 18,5 og 25 som normalvekt, mellom 25 og 30 som overvekt, og over 30 kg/m2 som fedme.

(kilde: snl.no)

Det går fram i en studie som publiseres i nettutgaven til European Heart Journal.

Resultatene viser at en undergruppe av fete med normalt sunt stoffskifte (metabolisme), har like lav risiko for slike alvorlige kroniske sykdommer som personer med normalvekt.

- I denne bedre beskyttede undergruppen fungerer hjerte og lunger bedre enn hos andre fete, sier forsker Francisco Ortega, som er tilknyttet University of Granada i Spania og Karolinska Institutet i Sverige.

En nøkkelfaktor er fysisk form, noe forskerne har kartlagt ved tester på tredemølle.

Metabolsk syndrom

Disse bedre trente personene har, til tross for vekten, et normalt og sunt stoffskifte, ifølge forskerne. 

De viser ikke tegn på høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller insulinresistens, eventuelt diabetes.

- Ifølge våre tall er rundt 30-40 prosent av fete personer metabolsk sunne, opplyser Ortega i en epost til forskning.no.

Folk som sliter med vekta har gjerne en eller flere slike forstyrrelser i nettopp stoffskiftet, som er måten kroppen behandler næringsstoffer på.

Som en samlebetegnelse, hvis man har flere av dem, inkludert fedme, kalles en slik opphopning av symptomer for metabolsk syndrom. 

Fysisk form som helsemarkør

Ortega påpeker at studien deres viser, nok en gang, hvor viktig den fysiske formen er som en markør for helsetilstanden til folk.

De som er fete og metabolsk sunnere, er i betydelig bedre fysisk form enn resten av de overvektige, antyder resultatene:

- Med basis i dataene vi har samlet gjennom årenes løp, mener vi at å bedrive fysisk aktivitet på en variert og lystbetont måte, påvirker kroppens organer og systemer positivt til å gjøre en person friskere.

- Det gjelder også fete folk, påpeker Ortega i en pressemelding.

Kronisk sykdom

Fedme og overvekt påvirker som kjent ikke alle likt.

Noen mener det å gå ned i vekt er nødvendig for å styrke helsen og forebygge sykdom, mens andre mener det er fullt mulig å være fet og likevel unngå forhøyet sykdomsrisiko.

Ortega og kollegenes studie gir nå støtte til det sistnevnte synet.

- Det er velkjent fra tidligere at fedme kobles til en rekke kroniske sykdomstilstander som hjerte-karsykdom og kreft. Nå ser det ut til at en undergruppe av fete er beskyttet mot fedme-relaterte metabolske komplikasjoner, sier Ortega.

- De ser ut til å ha bedre fysisk utholdenhet enn andre fete. Hittil har det likevel vært uavklart i hvilken grad denne gruppen kan ha lavere sykdomsrisiko eller redusert fare for for tidig død, legger han til.

- Betydning for behandling

I datagrunlaget for studien har man hatt 43 265 forsøkspersoner over et tidsrom fra 1979 til 2003 tilgjengelig for analyser.

Faren for å dø av hjerte-karsykdom var redusert med 30-50-prosent i gruppen av fete uten tegn til metabolske forstyrrelser. Det var ingen forskjeller til normalvektige for denne risikoen.

Forskerne mener at funnene vil kunne få betydning for behandlingen av overvektige.

- Behandlere bør ta med i betraktning at ikke alle fete folk har samme prognose, og at både fysisk form, grad av overvekt og metabolske markører bør vurderes slik at man kan gjøre bedre anslag av risikoen for hjertesykdom og kreft hos den enkelte pasient.

- Funnene våre støtter tanken om at tiltak haster mer hos de med forstyrrelser i stoffskiftet, sier Ortega.

Fedmeparadokset

I samme utgave av European Heart Journal viser en annen studie at hjertesyke har lavere dødsrisiko dersom de er overvektige eller fete, sammenlignet med normalvektige eller undervektige.

Her har svenske forskere ledet an i en analyse av 64 000 pasienter, og styrket dokumentasjonen for fenomenet som går under navnet fedmeparadokset.

- Undervektige pasienter med KMI på mindre enn 18.5 kg/m2 hadde størst dødsrisiko, dobbelt så stor som for gruppen av normalvektige. Overvektige med KMI på 26.5- 28 kg/m2 hadde lavest risiko, sier Oskar Angerås ved Sahlgrenska akademin i samme pressemelding.

Forskerne bak denne studien mener det ikke finnes resultater som kan dokumentere at vektreduksjon har noen positiv verdi for prognosen etter for eksempel et hjerteinfarkt.

De mener at fedmeparadokset trenger å bli viet mye mer oppmerksomhet fra forskere i tida framover.

Referanser:

Francisco B. Ortega et.al.,The intriguing metabolically healthy but obese phenotype: cardiovascular prognosis and role of fitness, European Heart Journal. doi:10.1093/eurheartj/ehs174.

Oskar Angerås et.al.,Evidence for obesity paradox in patients with acute coronary syndromes: A report from the Swedish Coronary Angiography and Angioplasty Registry, European Heart Journal. doi:10.1093/eurheartj/ehs217.

Powered by Labrador CMS