Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Lillehammer - Les mer
Blodsukker må måles både før og etter et måltid. (Foto: iStockphoto)
Type 1-diabetes:
Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom som først og fremst rammer barn og unge.
Cellene i kroppen som produserer hormonet insulin er ødelagt og konsekvensen av manglende insulinproduksjon er at blodsukkeret stiger, cellene i kroppen får ikke tilgang på energi og man blir akutt svært syk.
Om undersøkelsen:
Studien er gjort ved Høgskolen i Lillehammer i samarbeid med Sykehuset Innlandet og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin.
Tolv ungdommer med type 1-diabetes i alderen 13-19 år deltok i undersøkelsen som strakk seg over tre måneder.
I forkant fikk ungdommene opplæring i bruk av app-en og SMS-systemet. De ble fulgt med rutinekontroller og ble intervjuet etter deltagelsen.
Flere målemetoder ble benyttet, i tillegg til intervjuene ble deltagernes metabolske kontroll (HbA1c) målt før og etter deltagelse.
De fylte også ut en teoretisk test i relasjon til kunnskap om diabetes før og etter 12-ukersperioden og tilfredshet og brukervennlighet med den nye teknologien ble også evaluert med “System Usability Scale”.
Ungdommene som deltok i en pilotstudie for å teste app-en rapportere at visuell dokumentering og fremstilling av matinntak, insulinmengde og blodsukker på samme bilde, gav dem en ny forståelse av egen sykdom.
I tillegg til bildedagboka, testet forskergruppen, også ut en ny kryptert SMS-løsning for kontakt mellom de unge og behandleren deres.
Basert på egenoppfølging
- Behandlingen av diabetes type 1 er i stor grad basert på egenkontroll og egenbehandling ved at pasientene måler blodsukker og setter insulin flere ganger daglig med en insulinpenn eller en insulinpumpe, forklarer lege og stipendiat Dag Helge Frøisland ved Barns- og unges kompetansesenter (BUK) ved Høgskolen i Lillehammer (HiL).
Når man skal sette korrekt dose insulin avhenger dette av hva slags type mat man spiser, hva slags fysisk aktivitet man har vært i, eller skal være i, og hva blodsukkeret er før man skal spise.
Det anbefales at blodsukkeret måles før og halvannen time etter måltid. I tillegg må en må være bevisst på hva man spiser.
Type 1-diabetes er en alvorlig sykdom som først og fremst rammer barn og unge. (Foto: HiL)
Til hjelp i doseringen av insulin, går ungdom med diabetes type 1 regelmessig til lege. I forkant av konsultasjonen bes de fylle ut en papirbasert diabetesdagbok gjennom tre døgn med hva de spiser, blodsukker før og etter måltid, aktiviteter og insulindose.
Basert på dette kan legen og pasienten sammen drøfte og justere insulindosene.
- Å fylle ut et papirskjema er en relativt komplisert og krevende prosess som ikke nødvendigvis er tilpasset ungdom, sier Frøisland.
- Vi ønsket derfor å teste ut et annet format enn utfyllingsskjema for denne målgruppen.
Ungdom foretrekker mobiltelefon
Frøisland har i samarbeid med Nasjonal senter for samhandling og telemedisin (NST) utviklet en applikasjon kalt Diamob, tilpasset ungdom med mulighet for en mer visuell fremstilling av sammenhengen mellom mat, insulin fysisk aktivitet og blodsukker.
Dag Helge Frøisland ser på hvilke faktorer som påvirker barn og unges egenomsorg i diabetesbehandlingen. (Foto: HiL)
En applikasjon er programvare som i dette tilfelle benytter mobiltelefonens ressurser til en oppgave som brukeren ønsker utført.
- Vi vet at 95 prosent av alle unge mellom 13-19 år har sin egen mobiltelefon, sier Frøisland.
- Mer enn halvparten av disse benytter mobiltelefonen til å koble seg til internett i løpet av dagen. Internasjonal litteratur har også vist at ungdom med diabetes ønsker mer mobilbasert oppfølging.
- Målet vårt var å lytte til brukernes erfaring med den nye teknologien, samt måle en eventuell effekt, på flere måter, i forhold til om det påvirker mestring av egen sykdom, forklarer Frøisland.
Visuell fremstilling gir forståelse
Ungdommene rapporterte at de gjennom visuell fremstilling fikk ny forståelse for sykdommen og behandlingen.
Annonse
- Ved at hjørnesteinene i egenbehandlingen: mat, fysisk aktivitet, insulin og blodsukker ble samlet på ett bilde, tatt av ungdommene selv, sa de at de fikk en ny forståelse av sammenhengen i behandlingen, sier Frøisland.
Studier med bruk av Magnettomografi (MR) har tidligere vist at de delene av hjernen som har ansvar for kognitiv tenkning og de deler av hjernen som omsetter tanke til handling, modnes gjennom ungdomsårene.
- Ungdomshjernen er kanskje ikke i stand til å forstå, koordinere og gjennomføre det vi som voksne tar som en selvfølge at man er i stand til, sier Frøisland.
Resultatene tyder også på at app’en vi utviklet for å kunne drøfte insulindoser har minst like stor nytte for å kunne forstå sykdommen og kan derfor også med fordel brukes i førstegangsopplæringen av unge med diabetes.
Større forståelse gir i neste omgang et eierskap til egenbehandling, noe som er svært viktig for en som skal leve med type 1-diabetes.
Lytte til brukerne
Frøisland er selv barnelege, og opptatt av at kvalitativ forskning er nødvendig for å få frem behovene og synspunktene til de som lever med en sykdom.
- Hvis vi virkelig mener at pasientrapporterte utfallsmål og ikke bare biomedisinske resultat kan fortelle oss noe om helsetilstanden til pasientene våre, må vi også benytte slike metoder og resultatmål for å kunne skreddersy behandlingen vi skal tilby, understreker han.
Teknologien er der allerede. Det neste skrittet er nå å benytte ungdommenes tilbakemeldinger til forbedringer av applikasjonene, deretter utvikle vitenskapelige hypoteser som kan testes ut på en større gruppe.
