Infeksjonssykdommer, underernæring og andre alvorlige tilstander blant barn og mødre, er fortsatt store helseutfordringer i fattige deler av verden.

Men når forskerne ser verden under ett, forårsaker dette færre dødsfall og mindre sykdom nå enn for 20 år siden.

I stedet har andre verstinger overtatt tronen. Det betyr at færre barn dør nå enn tidligere.

Samtidig mister flere unge voksne og middelaldrende livet som følge av kreft og hjertesykdom.

De risikerer å tape mange leveår på livsstilsykdommer.

Økt levealder

Siden 1970 har forventet levealder for menn og kvinner riktignok totalt sett økt med litt mer enn ti år.

Men flere år enn før leves altså med skader og sykdom.

• Les også: Usunn livsstil koster opptil 15 leveår

Det påpeker forskerne i en av i alt sju fyldige artikler i omfattende Global Burden of Disease Study 2010 (GBD) som nettopp er offentliggjort i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

I 1990 var undervekt blant barn den faktor som ga størst sykdomsbyrde, med 2,3 millioner dødsfall. Nå har forskerne plassert undervekt på 8. plass, og slår fast at dette tar 860 000 liv årlig.

GBD 2010 er det største arbeidet noen sinne som beskriver omfang av og årsaker til sykdom, skader og risikofaktorer.

I alt har 486 vitenskapsfolk fra 50 land jobbet med dette de siste fem årene.

Ingen norske forskere har hatt noen sentral rolle i analyseringen av risikofaktorene. 

Blodtrykk, røyking og alkohol

De tre som troner på topp over hva som bidrar til tyngst sykdomsbyrde, sørger hvert år for at mange millioner dør eller funksjonshemmes av kreft, hjerteinfarkt og diabetes.

Med sykdomsbyrde menes år som går tapt på grunn av sykdom eller uførhet, altså at man enten dør for tidlig eller lever med redusert livskvalitet.

Høyt blodtrykk er på førsteplass, en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, som er den vanligste dødsårsaken blant nordmenn. 

• Les også: Et par glass er bra ved høyt blodtrykk

På verdensbasis døde 9,4  millioner som en konsekvens av høyt blodtrykk i 2010.

Røyking og alkoholkonsum har de siste to tiårene gått forbi hungersnød blant barn, og inntatt 2. og 3. plass på listen over de ledende risikofaktorene.

Røyking tilskrives 6,3 millioner dødsfall, særlig i Vest-Europa og Nord-Amerika. 

• Les også: Røyking påvirker babygener

For alkoholbruk viser regnskapet rundt 5 millioner, spesielt i Øst-Europa, Latin-Amerika og land i Afrika sør for Sahara.

Store forskjeller mellom land

Dette er det generelle bildet. Det er fortsatt store forskjeller mellom fattige og rike regioner med hensyn til hva som i størst grad truer folkehelsen.

For eksempel dør det fortsatt flere millioner barn hvert år som følge av diarésykdom og underernæring i fattige land. 

På fjerdeplass kommer luftforurensing innendørs, eksempelvis fra vedfyring og kull.

Dette var den nest høyest rankede risikofaktoren for over 20 år siden, med 4,4 millioner dødsfall som kan tilskrives forurensning fra blant annet åpne ildsteder og ovner med dårlig ventilasjon.

I 2010 dør fortsatt 3,5 millioner årlig som følge av slik forurensning, ifølge en pressemelding fra The Lancet.

Fedme og usunn mat

Usunt kosthold og økt kroppsmasseindeks tar også et byks oppover på listen siden 1990.

Selv om høy kroppsmasseindeks ikke plasseres innenfor topp tre av forskerne, er dette den risikofaktoren som har bidratt til den største økningen av sykdomsbyrden.

Mer enn 3 millioner dødsfall i 2010 kan tilskrives overvekt og fedme, hvilket gjør at høy BMI har steget på listen fra 10. til 6 plass på 20 år.

Innenfor usunt kosthold trekker forskerne spesielt fram mye salt i maten, og lavt inntak av frukt.

• Les også: Overvekt er en global krise

- Vi ser en økning i risikofaktorer som fører til kronisk sykdom hos voksne, slik som kreft, hjertesykdom og diabetes.

- Vi ser også en redusert sykdomsbyrde som kan kobles til infeksjonssykdom hos barn, sier professor Majid Ezzati ved Imperial College London, i en pressemelding.

Likevel er infeksjonssykdommer fortsatt et stort problem, særlig i fattigere regioner av verden. 

- Det globale bildet under ett skjuler store forskjeller på tvers av regioner. For eksempel har risiko assosiert med fattigdom blitt redusert mange steder, som i Asia og Latin-Amerika, men dette er fortsatt sterkt til stede i Afrika sør for Sahara, poengterer Ezzati.

Mindre underernæring

Underernæring har falt på rankingen fordi det er gjort framskritt mange steder i verden, opplyser Ezzati. Forskerne mener dette bør fungere som en oppmuntring til å kunne få flere positive resultater også i Afrika.

Forskerne har både vurdert antall dødsfall som kan kobles til de ulike risikofaktorene, og år med funksjonshemminger som overlevende rammes av.

- Vi har sett på risikofaktorer der det finnes gode data på hvor manges som er utsatt for fare og hvor sterk effekten er. Resultatene våre gir kunnskap til de som skal ta beslutninger og utforme program-satsinger, sier førsteamanuensis Stephen Lim ved University of Washington.

I Australasia og sørlige deler av Latin-Amerika er for øvrig høy BMI den risikofaktoren som troner helt på topp.

- De gode nyhetene er at det er mye vi kan gjøre for å redusere sykdomsrisiko, For å senke blodtrykket trenger vi å begrense saltbruken, styrke helsetjester og bedre tilgangen på frukt og grønt, ifølge Ezzati.

Referanse:

Lim m.fl. A comparative risk assessment of burden of disease and injury attributable to 67 risk factors and risk factor clusters in 21 regions, 1990–2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 2012; 380