Turgåing er den aktiviteten vi totalt sett bruker mest tid på. 55 prosent av utvalget rapporterer at de går på tur en gang per uke eller oftere. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Turgåing er den aktiviteten vi totalt sett bruker mest tid på. 55 prosent av utvalget rapporterer at de går på tur en gang per uke eller oftere. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Vi er mer aktive – men for mange sitter i ro

Den norske befolkningen er mer aktiv enn den var for seks år siden. Likevel er det bare én av tre som oppfyller de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet.

Publisert

Forskere ved Norges idrettshøgskole (NIH) har i et drøyt år målt og registrert aktivitetsnivået til 5000 voksne og eldre nordmenn.

Minimumsanbefalingen fra Helsedirektoratet for fysisk aktivitet for voksne og eldre er minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med aktivitet av høy intensitet per uke.

Resultatene fra kartleggingen viser at 32 prosent av befolkningen oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. Tilsvarende tall var 28 prosent for seks år siden. Videre viser resultatene at vi bruker omtrent 60 prosent av vår våkne tid til å være helt i ro, enten sittende eller liggende. 

4–5 timer av dagen er vi i lett aktivitet, det vil si at vi «tusler» eller utøver aktiviteter som ikke øker pulsen noe særlig. Kun 17 minutter sammenhengende per dag er vi i aktivitet som gir betydelig økt puls, for eksempel rask gange. I tillegg driver vi svært lite aktiviteter som gir en vesentlig økning av pulsen og svetting, som for eksempel når vi løper.

Urovekkende mye i ro

Rundt 5000 voksne og eldre, spredt over hele landet, har fått registrert aktivitetsnivået sitt over sju dager ved hjelp av en nøyaktig målemetode (akselerometer festet på hoften). (Foto: NIH)
Rundt 5000 voksne og eldre, spredt over hele landet, har fått registrert aktivitetsnivået sitt over sju dager ved hjelp av en nøyaktig målemetode (akselerometer festet på hoften). (Foto: NIH)

Ansvarlig for studien, professor Sigmund A. Anderssen ved NIH, synes det er flott at utviklingen går rett vei.

– Samtidig er det urovekkende at vi tilbringer store deler av vår våkne tid helt i ro. En stor utfordring er hvordan vi kan snu om på dette bildet og få folk til være i litt mer aktivitet i løpet av dagen, sier Anderssen.

– Noe vi vet virker er å legge til rette for gangveier og sykkelveier. Da blir det lettere for flere å velge sykkel eller beina framfor bilen.

Studien viser at nærhet til friområder, natur og idrettsanlegg ser ut til å gjøre at folk blir mer aktive. Det gjelder også de som benytter seg av tiltak for tilrettelegging av fysisk aktivitet på arbeidsplassen og som har tilgang på garderobe og dusjfasiliteter på jobb.

Hvorfor nasjonale kartlegginger?

Dette er den fjerde kartleggingsundersøkelsen forskerne gjennomfører på oppdrag fra Helsedirektoratet. Jakob Lindhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, svarer følgende på spørsmålet om hvorfor man skal ha en nasjonal kartlegging av fysisk aktivitet: 

– Regelmessig fysisk aktivitet er helt sentralt for god helse i befolkningen. Helsedirektoratet gir ut nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet, og nå senest også for å redusere stillesitting. Vi har som ansvar å følge med på utviklingen på området.

– Norge har som et av få land i verden nå gjennomført flere større nasjonale kartlegginger av fysisk aktivitet og stillesitting blant barn, unge og nå senest voksne og eldre, hvor fysisk aktivitet er registrert med både akselerometer og spørreskjema. Vi kan nå se forandringer i aktivitetsnivået som ikke er mulige å se dersom vi bare bruker spørreskjema, sier Lindhave.

50 000 brev og 30 000 telefoner

Forskningsgruppa ved Elin Kolle, Bjørge Herman Hansen, Jostein-Steene Johannessen, Inge Dehli (dataingeniør), Knut Eirik Dalene og Sigmund A. Anderssen. (Foto: Foto: Yvonne Haugen)
Forskningsgruppa ved Elin Kolle, Bjørge Herman Hansen, Jostein-Steene Johannessen, Inge Dehli (dataingeniør), Knut Eirik Dalene og Sigmund A. Anderssen. (Foto: Foto: Yvonne Haugen)

Over 30 personer vært involvert i gjennomføringen. I tillegg til forskergruppa har en rekke studenter fra NIH bidratt i datainnsamlingen og brukt data fra prosjektet til sine bachelor- og masteroppgaver.

– Det er krevende å få folk til å delta i slike prosjekter og en stor del av arbeidet har gått til oppfølging av deltakere. Totalt har vi gjennomført omtrent 30 000 telefonoppringninger og sendt ut 50 000 brev, sier postdoktor Bjørge Herman Hansen ved NIH.

– Informasjonsflyten har vært enorm! Datainnsamlingen inneholder 140 000 loggførte enkelthendelser, forteller han.

Referanse:

Hansen mfl: Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge Nasjonal kartlegging 2014–2015. Helsedirektoratet, rapport IS-2367, september 2015.