Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Pasientene slutter å trene til tross for at de har hatt positive erfaringer med trening og livsstilsendringer under det første, kortvarige lungerehabiliteringsprogrammet.
– Hvis kols-pasientene derimot fortsetter treningsopplegget,vil det ikke bare gi pasientene et bedre liv, men også føre til færre sykehusinnleggelser og mindre belastning på helsevesenet.
Det påpeker Elisabet Hellem og Kari Anette Bruusgaard, høgskolelektorer ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). De har intervjuet kols-pasienter som har lyktes med trening, for å finne ut hva som kan forhindre frafallet.
Oppfølging etter endt opplegg kan virke positivt. En tettere oppfølging av kols-pasienter slik at de fortsetter med treningen, vil trolig heller ikke koste samfunnet mer.
Pasientene har idag rett til fri behandling hos fysioterapeut, og her kan man lage et enkelt treningsopplegg for kols-pasienter, ifølge forskerne.
Mange faller fra
Kari Anette Bruusgaard (t.v) og Elisabet Hellem ved HiOA.
Stadig flere rammes av kols. Kronisk obstruktiv lungesykdom, eller kols, har etter hvert blitt en folkesykdom og over 200 000 nordmenn har trolig sykdommen.
Kols kan ikke helbredes, men røykestopp, medisinering også kalt lungerehabilitering (LR) kan bedre symptomene slik at pasientene får et bedre liv.
En av hjørnesteinene i lungerehabilitering er trening.
– Det er vitenskapelig dokumentert at trening har en positiv effekt på folk som har kols, men det hjelper ikke så lenge folk slutter å trene, påpeker Hellem og Bruusgaard.
Undersøkelser viser nemlig at innen ni måneder har over halvparten av pasientene som har gått gjennom et kort rehabiliteringsprogram, sluttet med trening.
Suksessoppskriften
Gjennom dybdeintervjuer med en rekke kols-pasienter som faktisk har lyktes med et treningsopplegg, har Hellem og Bruusgaard jaktet på suksessformelen for at kols-rammede fortsetter å trene.
De har identifisert en rekke nøkkelfaktorer som kan være medpå å begrense frafallet.
Føler seg stigmatisert
– Informantene sier at de fikk motivasjon til å fortsette med treningen når de klarte å forsone seg med sykdommen, sier Bruusgaard og Hellem.
Mange føler seg stigmatisert av å ha kols. De blir sårbare og trekker seg tilbake fra sosialt liv. Det fører til at de er mindre aktive. Derfor er det viktig å erkjenne at man har KOLS, men mange vil trenge hjelpe til dette arbeidet.
– Kronisk syke trenger kronisk oppfølging.
Annonse
Væremåte er viktig
Terapeutens væremåte er også viktig, fremhever informantene.
Han eller hun må være i stand til å gi anerkjennelse og formidle optimisme til pasienten, og ikke minst ha kunnskap om kols.
– I dag opplever mange pasienter at kommunehelsetjenesten ikke har fagkunnskap om eller interesse for kols, sier forskerne.
Må tilpasses
En viktig årsak til at folk faller fra er at treningsprogrammet oppleves for hardt.
– Treningen må tilpasses hver enkelt pasient, slik at det passer hver pasient utfra dagsform, sier Bruusgaard og Hellem.
Pasientene etterlyser også systematisk tester. Slike tester kan vise om pasientene har fremgang, og er viktig for å bli motivert til videre trening.
Ingen av informantene har blitt testet når de starter opp med trening i kommunehelsetjenesten, ei heller underveis.
Etterlyser fellestrening
Mange sliter også med å trene på vanlige treningssenter. De har slimlyder i brystet og ukontrollert hoste som mange opplever som ukomfortabelt.
– Derfor viktig med fellestrening for kols-pasienter, at de kan delta i treningsgrupper, sier forskerne.
Annonse
I dag blir folk overlatt til seg selv etter det første rehabiliteringsprogrammet. Fra å ha opplevd gevinsten av å være i en gruppe med tilpasset trening og tett oppfølging, blir de alene når de kommer hjem.
– I dag mangler det relevante tilbud for kols-pasienter i kommunehelsetjenesten. Informantene er tydelig på det er viktig at man henvises til et sted i kommunen som har kunnskap om kols.
- De ønsker folk som følger dem opp, og mener forpliktende avtaler fungerer bra.
