Å hjelpe foreldre til å verdsette og forstå sitt barns unike karakteristika, temperament og utviklingsmessige potensiale.
Å sensitivisere foreldre til barnets behov, med vekt på å gjenkjenne signaler på overstimulering og utmattelse, men også å se når barnet er rede til sosialt samspill.
Å lære foreldre å respondere passe, inklusive med god timing til de ulike behov og tilstander barnet kommer i.
Hjelpe foreldre med å gjøre denne kunnskapen til sin egen slik at den kan guide dem i hverdagens aktiviteter.
Styrke foreldrenes glede og begeistring for sitt eget barn.
(Kilde: UNN)
Tidligere forskning viser at barn som fødes for tidlig (fødselsvekt under 2 kilo) kan få økte lærevansker innen matematikk og lesing.
De kan slite med setningsoppbygging, score lavt på IQ-tester og få atferdsproblemer som hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og sjenerthet.
Nå viser et ferskt prematurprosjekt ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) at denne negative trenden kan brytes ved å gi nybakte prematurforeldre et elleve timers kurs i hvordan man skal tolke sin premature baby.
Utydelig kroppsspråk hos prematurbabyer
– Foreldre med premature barn er ofte engstelige og usikre. Fortidligfødte babyer er nemlig vanskeligere å forstå. De har et utydelig kroppsspråk, gir mindre øyekontakt og det er vanskelig å tolke signalene de gir, forteller overlege ved nyfødt intensivavdeling ved UNN Marianne Nordhov.
Hun publiserte oppsiktsvekkende forskningsresultater da hun nylig tok doktorgraden ved UiT.
Stipendiat og overlege Marianne Nordhov.
Da fikk 72 foreldrepar med premature barn opplæring av en spesialtrent sykepleier. Én time daglig opplæring den siste uka før utskrivelse fra sykehuset, samt hjemmebesøk da babyen var seks og tolv måneder gammel.
I opplæringen, som bygger på Vermontmodellen (se egen faktaboks), ble det lagt vekt på å forstå det fortidligfødte barnets uttrykksformer.
– Foreldrene lærte å tolke babyens pustemønstre, bevegelser og endring i hudfarge. Dette er viktige signaler for å forstå en prematurbaby, forklarer Nordhov.
Prematurprosjektet hadde også en kontrollgruppe på 74 premature barn der foreldre fikk rutinemessig oppfølging.
Økt intelligens
– Da barna var tre år ble de testet med en utviklingstest som er en forløper til IQ-test. Barna som hadde foreldre med opplæring i Vermontmodellen scoret merkbart høyere enn barna i kontrollgruppen.
– Forskjellene ble enda større da barna ble IQ testet ved 5-årsalderen, forteller Nordhov.
I dag er barna 11 år gamle og de skal snart testes igjen.
Selvsikre foreldre er løsningen
Men hvordan kan en opplæring i babyens kroppsspråk føre til slike resultater? Nordhov har en hypotese.
– Det er ganske utrolig at 11 timer opplæring gir så sterke effekter på lang sikt. Årsaken er nok at kunnskap letter byrden på foreldrene. Foreldre med premature barn kan lett bli engstelige, usikre og bekymret.
– Deres stress og bekymring vedvarer, og det kan føre at samspillet kommer inn i en negativ spiral. I tillegg er det noen som sliter med skyldfølelse. Opplæringen gjør foreldrene sikrere, de blir mer positive og det smitter over på barna, konkluderer barnelegen.
Annonse
Mindre atferdsproblemer
Foreldrene som fikk opplæringsprogrammet rapporterer også om mindre stress og mer sensitive holdninger til barneoppdragelse.
– Foreldrene fører en autoritativ barneoppdragelse. Den er varm og empatisk, men med grenser. Ved 5 års alder har ungene færre atferdsproblemer enn kontrollgruppen. De har mindre hyperaktivitet og aggressivitet.
– Mødre rapporterer om mindre sjenerthet og tankeforstyrrelser hos spesielt jentene. Ungene fungerer bedre sosialt. Dette er kjempeviktige funn! mener Nordhov.
Hennes håp er at disse resultatene kan få en betydning for barnas forhold til skole og familie.
– Vi håper at summen av alle disse effektene kan bidra til at de klarer seg bedre i skolesituasjonen på lang sikt.
