Mange nordmenn med pakistansk bakgrunn utvikler diabetes type 2. En av hovedårsakene er trolig et lavt fysisk aktivitetsnivå.

En ny doktorgradsstudie viser at et kulturelt tilpasset program kan øke aktivitetsnivået og redusere risikoen for å utvikle livsstilssykdommer.

– For å få i gang denne gruppa og andre innvandrere, må man gi dem et tilbud. Det er viktig at de får et konkret treningstilbud som er skreddersydd for dem; opplegg, struktur og en trener som kan dra lasset.

– Ellers blir det for lett å droppe ut når tidsklemma skviser, poengterer stipendiat Eivind Andersen.

Den fem måneder lange undersøkelsen besto av trening to ganger i uken, gruppeforelesninger, en individuell samtale og en telefonsamtale. 

– Gjennom dette programmet ønsket vi å påvirke viktige faktorer som selvtillit, sosial støtte, holdninger og troen på at fysisk aktivitet skulle bli en mer naturlig del av deres livsstil sier Andersen.

Målsetningen var derfor ikke at deltagerne nødvendigvis skulle bli så veldig spreke og trene hver dag, men å få et godt forhold til det å være i fysisk aktivitet. Å sette seg små mål, å ha det gøy og føle at de mestret det å være i mer bevegelse var viktig.

Trener fortsatt

Forskningsprosjektet har gode resultater også over tid. Tre år etter studien er mange av deltakerne fortsatt fysisk aktive. Rundt 100 av mennene trener fortsatt fast 1–2 ganger i uken i regi av Bandyforbundet.

Mahsood Riaz Ahmed har vært med fra begynnelsen. I dag er han fortsatt aktiv og trener en av gruppene som spiller innebandy to ganger i uka på Holmlia.

– Takket være dette tilbudet fra NIH og Bandyforbundet trener nå mange som før var lite eller ikke fysisk aktive to ganger i uken. Mange av oss er veldig takknemlige, for ellers hadde vi aldri kommet i gang med trening, poengterer Mahsood.

– Det at vi kan treffes, trene, snakke og ha det hyggelig sammen er avgjørende for mange. Først var det bare menn fra Pakistan, men nå er det spillere fra Kurdistan og mange andre land også, sier Mahsood.

– Jeg er mer aktiv og våken om dagen og kjenner at jeg har mye bedre helse nå en før jeg ble med på prosjektet, slår innebandyentusiasten fast.

Redusert risiko for sykdom

Mennene økte sitt totale aktivitetsnivå med 20 prosent sammenlignet med kontrollgruppen, også tid brukt på moderat intensiv fysisk aktivitet økte.

Denne positive endringen i aktivitetsnivået ble opprettholdt seks måneder etter at intervensjonen var ferdig.

– Det var fantastisk å jobbe med denne gruppen sier Andersen. At de var så positive og takknemlige for at vi jobbet med dem gjorde at vi sto på litt ekstra under denne perioden.

– Det var også morsomt å høre at folk følte de hadde mer overskudd, sov bedre og generelt følte seg bedre, sier Andersen.

Deltakerne i studien viser til bedre fysisk form, redusert livvidde og lavere insulinverdier.

Politikerne må forplikte seg

– Vi har en stor utfordring i å øke aktivitetsnivået generelt og spesielt for personer fra det sub-indiske kontinent som er ekstra sårbare for livsstilssykdommer.

– Vi trenger en handlingsplan for fysisk aktivitet som politikerne forplikter seg til å følge opp, sier leder for Nasjonal fagråd for fysisk aktivitet og veileder på dette prosjektet, Professor Sigmund Anderssen.

Det er planer om å utvide det gratis treningstilbudet til å gjelde flere grupper som trenger et slikt lavterskeltilbud i flere av de store byene i Norge.

– At vi klarte å få til et fortsatt tilbud til disse mennene er noe vi er veldig stolte av. All ære til Bandyforbundet som har tatt på seg denne viktige oppgaven med å videreføre gratis trening, sier Andersen.

– Slike tilbud nytter, er enkle å få til og vil ha en stor betydning for folks fremtidige helse, avslutter han.