Barn og ungdom kan ha noe nytte av trening mot angst og depresjon, men det er gjort for lite god forskning til å trekke klare konklusjoner. Det fastslår en Cochrane-oversikt fra Kunnskapssenteret.
Kunnskapssenteret for helsetjenesten iFolkehelseinstituttet
Hilde KariNylund
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fysisk aktivitet brukes i Norge både til å forebygge og behandle psykiske lidelser, men det er gjort lite forskning på hvor godt det virker på barn og ungdom.
- Vi fant få studier, og forskningen vi fant, er for det meste gjort på studenter i alderen 16 til 20 år, sier seniorrådgiver Lillebeth Larun ved Kunnskapssenteret.
Hun har ledet arbeidet med Cochrane-oversikten som nå er publisert.
Usikre resultater
Den metodiske kvaliteten på forskningen er lav, og de ulike studiene har ulike målgrupper, tiltak og mål for virkning.
- Derfor kan vi ikke være sikre på resultatene, men studiene antyder at fysisk trening kan bedre skår for angst og depresjon, sier Larun.
Målgruppene varierte fra hele skoleklasser til barn som skåret høyt på angst- eller depresjonsskalaer.
Flere varianter av trening
Fysisk trening kan være av høy eller lav intensitet, foregå i grupper eller individuelt. Resultatene viser ingen forskjell på aerob og anaerob trening.
Treningen kan være jogging, gange, styrketrening eller sirkeltrening. Den kan vare fra 20 til 90 minutter per gang, og gjøres tre eller flere ganger ukentlig i 6 til 12 uker.
I Norge tilbyr både fysioterapeuter og idrettspedagoger trening for å forebygge eller behandle psykiske lidelser.
Mest viten om forebygging
Oversikten viser at det er forsket mer på nytten av fysisk trening som forebygging enn som behandling av angst og depresjon hos barn og ungdom.
Seks små studier antyder at fysisk aktivitet senker oppgitt angst-skår mer enn ikke å gjøre noe hos frisk ungdom. Fem små studier antyder det samme for depresjonsskår.
Nytteverdien av trening mot angst og depresjon hos barn er uviss.
- For barn er forskningsgrunnlaget ekstra tynt; og det er umulig å si noe om verdien av fysisk aktivitet mot angst og depresjon, fastslår Larun.
Lette ikke etter kombinerte tiltak
Hun ble overrasket over hvor lite relevant forskning de fant til oppsummeringen, men sier de kan ha vært for snevre i valget av typer studier.
Annonse
- Vi har ikke sett på trening kombinert med annen behandling. Barn og ungdom som har fått en diagnose, får vanligvis en form for tiltak uansett, for eksempel kognitiv atferdsterapi og eventuelt medikamenter.
Derfor bør neste trinn være å se på forskning av terapi kombinert med trening. Dette har vi ikke vurdert i vår oppsummering, påpeker Larun.