Den rødgrønne regjeringen vil i 2010 pumpe rekordmange oljekroner inn i norsk økonomi. – Jeg frykter handlingsregelen er død, sier professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI.
Finansminister Kristin Halvorsen har satt ny rekord i bruk av oljepenger etter at handlingsregelen ble innført av Stoltenberg 1-regjeringen i 2001.
Handlingsregelen skulle sikre en jevn bruk av oljeinntektene over tid. Regelen sier at staten over tid ikke skal bruke mer av oljeinntektene enn oljefondets (Statens Pensjonsfond Utland) forventede realavkastning, som er anslått til 4 prosent av fondets kapital.
Dersom Stortinget holder seg til denne regelen, vil ikke det årlige forbruket spise av kapitalen i fondet. Så lenge det produseres olje på norsk sokkel, vil fondet øke.
Pengebruken skjøt fart i 2009
Politikerne har vært rimelig edruelige i sin bruk av oljepenger frem til 2008, og har da ligget i nærheten av fire-prosent-banen. I 2009 tok det av, og vi endte på et merforbruk på 39,9 milliarder kroner i forhold til hva handlingsregelen skulle tilsi.
Neste år legger den rødgrønne regjeringen opp til å pumpe 149 milliarder olje kroner inn i Statsbudsjettet. Det tilsvarer 5,7 prosent oljefondets forvaltningskapital og et merforbruk i 2010 på 44,6 milliarder kroner.
I løpet av to år har vi altså brukt nesten 85 milliarder kroner mer oljekroner enn vi “skulle”.
Den forventede avkastningen fra oljefondet vil fortsette å øke frem til den når en topp rundt 2018. Regjeringen legger opp til at vi neste års skal bruke like mye oljepenger som handlingsregelen foreskriver for toppåret 2018. Vi ligger altså åtte år foran skjema i bruk av oljepenger.
– Vi er nå på toppen. Det vil da ikke være mulig å ekspandere ytterligere i offentlige sektor, sa professor Hilde C. Bjørnland på Handelshøyskolen BIs statsbudsjettseminar for 2010.
Bjørnland, som er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, frykter nå for handlingsregelens videre skjebne.
Tilbake til handlingsregelen?
Regjeringen understreker at handlingsregelen må tolkes fleksibelt, og sier den vil tilbake igjen til handlingsregelen når økonomien.
Bjørnland har sett på ulike alternative scenarier for utviklingen i bruk av oljepenger (det strukturelle oljekorrigerte statsbudsjettet) for å se hva som skal til for å komme tilbake til handlingsregelen.
Dersom vi tenker oss regjeringen klarer å styre med nullvekst i offentlige utgifter frem til 2020, vil bruken av oljepenger igjen nå fire-prosent-banen. Men selv med nullvekst vil vi vært eneste år frem til 2020 bruke mer oljepenger enn handlingsregelen skulle tilsi. Til sammen vil vi i perioden bruke 258 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tilsier.
Skulle vi oppleve tre prosent årlig vekst i underskuddet, blir merforbruket i perioden omtrent dobbelt så stort, omtrent 500 milliarder kroner.
– Det er omtrent umulig å komme tilbake til handlingsregelens fire-prosentbane, eller under, uten å kutte kraftig i de offentlige utgiftene, påpeker Bjørnland.
Er handlingsregelen død?
– Det er ikke noe jeg som økonom ønsker. Men jeg frykter det. Selv med nullvekst i underskuddet er det så vidt vi når handlingsregelen før 2020, og da ført etter at vi har brukt 258 milliarder kroner mer enn vi skulle, sier Bjørnland.
