Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.
– Et sjokk som koronapandemien er et brudd med den vanlige måten å gjøre ting på og den puffer oss ut av gamle vaner, sier Siv Elin Ånestad i Framtiden i våre hender.
(Illustrasjonsfoto: Miroslava Chrienova / Pixabay)
Korona har gjort nordmenn mer klimabevisste, men effekten kan bli kortvarig
PODCAST: Halve befolkningen mener koronakrisen har gitt dem økt bevissthet rundt klima. Samtidig har forbruket vårt økt gjennom pandemien.
Da koronapandemien inntraff ble kinesiske utslipp redusert med 25 prosent på bare to uker. Verden slik vi kjenner den er i plutselig endring – og det samme gjelder måten vi lever livene våre på.
For mange innebærer dette økt usikkerhet, men samtidig gir det potensial for klimaomstilling.
– Et sjokk som koronapandemien er et brudd med den vanlige måten å gjøre ting på og den puffer oss ut av gamle vaner. Det gir oss en mulighet til å stoppe opp og tenke over hva vi bruker tiden vår på, hva vi bruker pengene våre på og å leve litt annerledes, sier Siv Elin Ånestad, fagrådgiver for Framtiden i våre hender.
Kan korona redde klimaet?
En undersøkelse Opinion har gjennomført for NRK viser nettopp det: Halve den norske befolkningen mener koronakrisen har gitt dem økt bevissthet rundt klimakrisen og vil bidra til bedre klimavaner fremover.
Ånestad er positiv til resultatet, men advarer samtidig mot å ta det for god fisk.
– Det er et stort sprik mellom det vi sier og det vi gjør i praksis. Det er flere faktorer enn bare holdninger som påvirker hva vi gjør: det er både tid, vanene våre, økonomien vår og praktiske hensyn, sier hun.
Hun forteller videre at om vi ser på de ferske tallene fra SSB på omsetning i varehandelen, så forteller de at forbruket til nordmenn samlet sett faktisk har økt fra april i år.
– Erfaringer fra tidligere økonomiske kriser som finanskrisen i 2008, viser også at vi kan forvente en rask gjenoppretting av utslipp når pandemien er over, forklarer hun.
Ånestad påpeker at regjeringen burde ha stilt strengere og grønnere krav i krisepakkene som er gitt under korona, for å dra klimaomstillingen i riktig retning.
– Politikerne må ta ansvar
Også sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo mener koronapandemien er en mulighet politikerne kan bruke til å gjøre noe med klimakrisen.
– Det burde vi kreve. Det viste seg mellom 11. og 12. mars i år at de kunne snu seg rundt å gjøre relativt dramatiske endringer raskt og effektivt. Og nå må vi kunne kreve at de også skal gjøre det på andre områder. Politikere og de økonomiske elitene våre vil jo tilbake til «business as usual», men jeg tror ikke det er mulig, og jeg tror heller ikke at det er ønskelig, sier han.
– Nesten alle land har forpliktet seg til utslippskutt, men med noen unntak er det få som har klart å håndtere problemet. Nå har vi faktisk en mulighet til å ta noen av de forpliktelsene alvorlig, fortsetter Eriksen.
Solskinnshistorie for norsk fisk
Koronakrisen har også endret kostvanene for mange. Det har åpnet nye og uventede dører for norsk fisk på det europeiske markedet. Det forteller Sjømatrådets fiskeriutsending i Spania, Bjørn-Erik Stabell.
– I Spania er det jo sånn at 60 prosent av skreien konsumeres ute i restaurantene, men vi klarte å flytte hjem hele konsumet under nedstengingen. Vi endret en del på markedsføringen, og dagligvarekjedene jobbet veldig tett med oss og de norske eksportørene. Nå har vi hatt tidenes sterkeste skreisesong i Spania noensinne, sier Stabell.
Kanskje er koronapandemien også skreiens litt trauste lillebror seiens sjanse til å ta det spanske markedet med storm.
– Spanjolene liker smaken av sei. Den passer til den spanske måten å lage mat på, og seien er en relativt rimeligere fisk enn skreien og laksen. Og det er klart at det er mange mennesker i Spania som nå har mindre penger. Samtidig er de veldig opptatt av sunn og god mat, og der passer seien helt perfekt inn, forklarer han.
I denne episoden av podkasten Kystpuls diskuterer deltakerne mulighetene som oppstår under en krise. Siv Elin Ånestad samtaler med Thomas Hylland Eriksen, professor ved Universitetet i Oslo og Bjørn-Erik Stabell, norsk fiskeriutsending til Spania.
Om podcasten Kystpuls
Kystpuls er et formidlingstiltak fra Senter for hav og Arktis. Rådgiver Ida Folkestad Soltvedt har ledet prosjektet og er programleder.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?
