Gjennom tester på seks årskull oppdrettslaks har forskere fra Nofima også funnet en sterk genetisk sammenheng mellom antall fastsittende og antall bevegelige voksne lus på laksen.

Når færre lus fester seg på fisken, blir det også færre kjønnsmodne lus. Når ulike familiers motstandskraft mot lus skal testes, er det derfor nok å telle antall fastsittende lus per fisk.

Færre avlusinger

– Det er antall lus per fisk som avgjør når oppdretterne må avluse. Når avl bidrar til å senke antall lus, vil dette over tid resultere i færre avlusinger, forklarer seniorforsker Bjarne Gjerde i Nofima.

Andre fordeler med avl mot lakselus, er lavere infeksjonspress på villaksen, lavere risiko for at lusa utvikler resistens mot dagens legemidler, og lavere risiko for at laksen blir infisert av andre sykdomsagens.

Bekrefter tidligere forsøk

At avl kan være en aktuell strategi mot lus hos oppdrettslaks, dokumenterte Nofima allerede for 8–10 år siden med fisk fra tre tidligere årskull oppdrettslaks (2000, 2001, 2002) i feltforsøk og i kontrollerte infeksjonstester, som ble utviklet for test av laks mot lus.

De nye resultatene som bekrefter de tidligere ble gjort på årskull fra 2007, 2008 og 2009.

I kontrollerte infeksjonstester infiseres fisk fra alle familiene som skal testes med luselarver i et felles kar. Etter to–tre uker kan antall fastsittende lus per fisk telles.

Lusemotstand på markedet

Avlsselskapet SalmoBreed gjør nå Nofimas forskningsresultater om til praksis, og fra i år av selger de rogn fra avlslinjer som er selektert spesielt mot lakselus.

Forsøkene er gjennomført på Nofimas sjøbaserte forsøksstasjon på Averøy. Forskningen er finansiert av Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og SalmoBreed AS.