Bakteriemel er en type encelleprotein som viser seg å ha gunstig effekt på tarmhelse hos laks. (Foto: Håkon Sparre, UMB)
Aquaculture Protein Centre (APC)
APC ble opprettet av Forskningsrådet i 2002 som et av Norges første Sentre for fremragende forskning (SFF).
Senteret ledes fra Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, og har avdelinger ved Nofima og Norges veterinærhøgskole.
Jobber bredt med å utvikle proteinrike alternativer (som planter, encelleproteiner og krill) til fiskemel i fôret til laks og annen fisk.
Har jobbet mye med å eliminere eller redusere antinæringsstoffer som gjør ulike planter mindre egnet til fiskefôr.
Med bakteriemel kan fôrprodusentene velge hvor mye soyamel de vil ha i fôret uten å skade fisken.
Fôrprodusentene kan dermed utnytte synergien mellom de to råvarene, og det er en løsning som gir godt fôr og mindre bruk av fiskemel.
En laks med tarmbetennelse utnytter dessuten fôret dårlig og vokser saktere. Med tanke på de store volumene laksefôr som produseres i Norge i dag og i fremtiden, kan dette bli betydningsfullt for både fiskehelse og lønnsomhet.
Blant forskerne som har knekket koden for hva som skal til for å kunne bruke mer soyamel i fôr til laks, er Odd Helge Romarheim. Han arbeider ved Aquaculture Protein Centre (APC).
Klare resultater
Forsøksresultater viser at laks som hadde fått fôr i 80 dager med en blanding av soyamel og fiskemel, utviklet helt typiske symptomer på tarmbetennelse (enteritt).
Men dersom fiskemelet ble byttet ut med bakteriemel, hadde laksen ingen tegn til betennelse overhodet. Dette til tross for at laksen ble gitt det tredobbelte av anbefalt dose soyamel.
– Vi har dobbeltsjekket forsøksresultatene våre, og finner en helt klar sammenheng mellom mengde bakteriemel og hvor store endringer som skjer i tarmen, påpeker Romarheim.
Bakteriemelet bør utgjøre rundt 50 prosent av mengden soyamel, men dette er også avhengig av ønsket mengde soyamel i fôret.
Soya er en ettertraktet proteinkilde til fiskefôr fordi den har en fin sammensetning av aminosyrer (proteinenes byggesteiner) som passer godt for fisk. I tillegg er soya den største planteproteinkilden på verdensmarkedet, og den er rimelig.
Godkjent i EU
Forsker Odd Helge Romarheim undersøker tarmen til laks som har fått soyamel i kombinasjon med bakteriemel. Resultatene var overbevisende. (Foto: Janne Karin Brodin, UMB)
Bakteriemel består hovedsakelig av bakterien Methylococcus capsulatus, som produseres på naturgass, steriliseres og tørkes.
Bakteriemel har en rekke positive egenskaper, og kan måle seg med fiskemel i fôrverdi.
Bakteriemelet er ikke i kommersiell produksjon i dag, men forholdene ligger stadig bedre til rette for at det kan starte opp, ettersom bakteriemel er blitt godkjent i EU, produksjonsteknologien er forbedret, prisen på naturgass synker, og prisen på fiskemel og andre proteinfôrmidler er stigende.
Uante muligheter
Kunnskapen forskerne har høstet om effekten av bakteriemel er også relevant for regnbueørret og flere varmtvannsarter, og muligens pattedyr som utvikler betennelseslignende reaksjoner dersom de får fôr med soya.
Nå vil forskerne konsentrere seg om å finne hvilke mekanismer som ligger bak reaksjonene i tarmen, for å forstå hvorfor bakteriemelet har den heldige virkningen på tarmbetennelse.
