Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

Børstemark spiser gjerne slammet fra fiskeoppdrett. Dermed blir de proppfulle av viktige fettsyrer, noe som gjør dem godt egnet som fiskemat. (Foto: Håvard Egge)
Børstemark spiser gjerne slammet fra fiskeoppdrett. Dermed blir de proppfulle av viktige fettsyrer, noe som gjør dem godt egnet som fiskemat. (Foto: Håvard Egge)

Dette nyttige krypet lever av slam fra fiskeoppdrett

Larvene kan brukes som fiskemat. Dermed resirkuleres verdifulle næringsstoffer som ellers ville ha gått tapt.

Publisert

Produksjon av laks er forventet å øke til seks millioner tonn i 2050.

Dette forutsetter økt tilgang til fôringredienser, men også at ingrediensene utnyttes bedre.

I dag antas det at omkring halvparten av næringsstoffene som brukes i fiskeoppdrett forsvinner ut igjen til omgivelsene og går tapt.

Derfor vil forskere ved Sintef nå gi avfallet fra landbasert fiskeoppdrett til sultne børstelarver. Larvene kan igjen brukes som fiskemat. Dermed resirkuleres verdifulle fettsyrer og proteiner fra avfallet.

Fra avfall til «biogull»

– Slammet som samles opp i avfallsfiltrene brukes ofte som et alternativ til gjødsel i landbruket eller til biogassproduksjon, og det koster ofte penger å bli kvitt det. Her er det mange verdifulle næringsstoffer vi har en begrenset mengde av globalt, sier seniorforsker i Sintef Andreas Hagemann.

Forskere ved Sintef, Andreas Hagemann og Arne Malzahn (t.h.) har dokumentert gode vekstforhold for børstemark fôret med slam fra oppdrettsanlegg. (Foto: Håvard Egge)
Forskere ved Sintef, Andreas Hagemann og Arne Malzahn (t.h.) har dokumentert gode vekstforhold for børstemark fôret med slam fra oppdrettsanlegg. (Foto: Håvard Egge)

Men forskerne vil undersøke om avfallet først kan brukes til å produsere nye organismer, som børstemarklarver, før det brukes som gjødsel eller til å lage biogass.

Hensikten med å produsere børstemark er å finne fram til nye fôringredienser. Forskerne ser for seg at råstoffet fra børstemarken kan brukes til reke- og laksefôr. De kan brukes både som delvis erstatning for fiskemel, men muligens også for å gjøre fôret mer attraktivt.

– Det er naturligvis ikke snakk om å erstatte fiskefôr eller fiskeolje, men å finne bærekraftige måter å produsere nye fôringredienser på. Mye av det vi i dag bruker som fiskefôr kunne nemlig vært spist av mennesker, men dette gjelder ikke børstemarken, Arne Malzahn, forsker i Sintef.

Forskerteamet ga tidligere i år ut en artikkel som dokumenterer vekstpotensialet for børstemark fôret på slam.

Utnytter ressurs som vanligvis går tapt

Børstemark som fikk kun slam, vokste 1,5 prosent per dag mens de som fikk høykvalitets fiskefôr, hadde en vekstrate på 2,5 prosent.

– Det er riktignok en forskjell, men konseptet handler om å ta i bruk globale ressurser vi har for lite av som vanligvis vil gå tapt, samt finne måter å spare andre ressurser, sier Hagemann.

Forskerne har også sett på larvenes næringsverdi med særlig fokus på fettsyresammensetning og innholdet av essensielle aminosyrer. Dette er viktig for å vurdere om de egner seg som fôringrediens.

– Vi har vist at det er mulig å produsere et høyverdig råstoff på slammet. Næringsprofilen hos børstemarken endrer seg og får høyere innhold av fettsyrer, slik man ønsker i et råstoff til fiskefôr, sier Hagemann.

Ett individ gir mange tusen larvebarn

Forskningsprosjektet er inne i sitt andre av fire år og har til nå blant annet lyktes å få kunstig fertilisering av børstemarkegg. Dette betyr at forskerne nå kan produsere børstemarklarver på huset.

En børstemark kan produsere opptil 20 000 egg per individ, som i teorien kan gi 15–17 000 larver.

– Vi jobber også med å få gode prosedyrer på larveproduksjonen og se på hvordan vi best mulig produserer børstemarklarver, sier Malzahn.

I fremtiden ser forskerne for seg å utvikle en container som kan plasseres på oppdrettsanlegg. Her skal oppdretterne ha et system de kan flytte slammet til slik at de kan produsere børstemark som et biprodukt.

Referanse:

Wang, H. m.fl: Growth and nutritional composition of the polychaete Hediste diversicolor (OF Müller, 1776) cultivated on waste from land-based salmon smolt aquaculture. Aquaculture (2019) https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2018.12.047

Fakta om prosjektet:

Arbeidet med det fireårige forskningsprosjektet POLYCHAETE gjennomføres ved Norsk Senter for Planktonteknologi som ledes av SINTEF og NTNU og er finansiert av Forskningsrådet

Prosjektet er delt opp i syv arbeidspakker:

  • Lukke livssyklusen til bøstemarken (Hediste diversicolor) for å produsere egne børstemarklarver som man kan få til å spise slammet og produsere en høyverdig biomasse.
  • Undersøke vekstpotensialet til børstemarken under ulike miljøforhold.
  • Utvikle ny teknologi for å produsere børstemark i intensive systemer.
  • Undersøke hvordan man bør behandle råstoffet fra børstemark etter at det er produsert.
  • Lage testfôr med børstemark for bruk til fôring av fisk.
  • Se på den totale økonomien og bærekraftperspektivet av en sånn type produksjon.

Prosjektdeltakere er SINTEF Ocean, NTNU, Nofima og Handelshøyskolen BI, Dalian Ocean University (Kina) og University of Rostock (Tyskland).